søndag 3. mars 2013

Lille prinsesse

Lille prinsesse

Blomsterkrans i gullgyldenthår
sommeren kom så tidlig i år
Lette barbente trinn
et ansikt med røde solbrente kinn
Minst femten myggstikk på begge lår
-som bare ei jente med nettkjole får
To øyne som lyser av nyfikenhet
et smil som stråler fra et barnesinn
og dagen er bare, bare din
lille prinsesse
 
 
 
 
Veronica Seriøs

lørdag 2. mars 2013

Lobbyvirksomhet...

Det er ingen hemmelighet at vi som får barn ønsker samme (u)løkka før alle andre rundt oss. Og av uante grunner er min venninnegjeng alvorlig trege på å reprodusere seg.
Så i dag tok jeg med meg min egenproduserte hjerteknuser (som er så sjønn at han kan få menn til å gro egstokker! (almost true story.)), med på cafè på et bakholdsangrep på mine mest etablerte venninner. Der sendte jeg han rundt bordet med oppdrag som ville vekket morsfølelse hos en agurt.

Så nå er det bare glede seg, og se om dagens lobbyvirksomhet bærer frukter om ca 9 mnd.

Bildet er tatt med mitt komplekse Nikon camera, jeg vet ikke hvilke instillinger jeg hadde, og bildet er redigert i photoscape. Brun toningen skjuler det rødgule i orginal bildet
Men modellen var upåklagelig.
Han er så søt her, syns det ser ut som han har en hemmelighet, babyer er littt hemmelighetsfulle som om de sitter og vet svaret på det store spørsmålet "hva er meningen med livet"..


Veronica Seriøs (med en finger for lite da den på mystiskvis ble en bitering)
 
 

tirsdag 26. februar 2013

nettbutikk tips

Favorittbloggern har fått nettbutikk
besøk vinkel og se hva du kan få kjøpt av den kreative dama http://www.mrs-hardy.com/

Blant annet kan du kjøpe bildet av barna på stranden. Det ønsker jeg meg faktisk!
(30 års gave kanskje..?)

veronica savne mann sin heilt seriøst

FESTIVALBURSDAG

Idèen til Festivalbursdag kom da Bursdagsbarnet bestemte seg for å EEEELSKE festivalbånd, som jeg selvsagt hater. Basseluskbeffengte sykdomselskende og svette festivalbånd kan egentlig bare ta spingfart rett inn i det svartaste hullet der solen aldri skinner.

Men iallefall, festivalbåndene vi klippet opp i pappir holdt ikke særlig lenge på sukkerberusede 9 åringer.

Vi fikk snille tennåringer til å stille til disposisjon, og sto for ansiktsmalingen, og etterhvert kjente vi ikke igjen alle bursdagsgjestene. Det syntes de var hysterisk morsomt, som etterhvert ble irriterende.

vi hadde en mat og drikke bod som hadde diverse kaker, pølse, snacks og brus. Det var min posisjon.

Mannen min sto for blikkboks konkuransen, en av klassens sweet hearts ble kveldens champion til guttas store fortvilelse. Tenkes noe så irriterende som å bli slått av en jente?

Vi hadde også et diskotekområde som egentlig skulle være et konsertområdet men hverken Metallica eller Justin Biber var ikke ledig den dagen så da var cd "the next best thing"...

Gamle spillpenger ble omgjort til bonger, det va et sant klipp og lim helvete, men det var verdt det. Alle stasjonene var merket med samme merker som på bongene. Det var den største hitten, at de måtte betale for alt med bonger, noen ble etterhvert blakke og måtte synge eller gjøre andre ablegøyer for å få et glass brus.. MOAHAHAHAHAH

Noen tok bonger med seg hjem for å bruke i deres bursdag, så da var det vel nok en føsteplass på meg for årets beste barnebursdag. *STÅENDE APLAUS TIL MEG SELV* (og min bedre halvdel )

Nesteårsbursdag kverner allerede rundt i hodet mitt, sønnene min har ønsket seg en spabursdag, hvordan skal jeg få det til!!!!!!!!!! Kan det bli litt dyrt kanskje.......

Veronica Seriøs og Useriøs

mandag 25. februar 2013

Home is where the heart is

Fikk kamera i julegave, endelig skulle jeg ta fine bilder. Det skulle jeg virkelig. Men sannheten er at jeg ikke forstår en ting av det kameraet. Det er faktisk bare flax hvis jeg i det hele tatt får slått det på. Ja eller nesten så galt da..

 
Mennesker som lever er helt umulig å ta bilder av, det bare blir blørri hudfarger drægd over bildet. Noen kanskje kaller det kunst. Ikke jeg.


Da døde mennesker ikke er så tilgjengelig som man skulle ønske må jeg nøye meg med å ta bilder av døde ting. Og noen bilder blir bra. Men jeg aner ikke hva jeg har gjort.
Her foreksempel (spesielt at jeg ikke valgte forkortelsen f.eks her men ok), har jeg tatt nesten samme bilde men fokuset har forflyttet seg. Hvordan gjorde jeg det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!




 

 
 Noen som kan lære meg å ta bilder?

DIY!
 
Hvis du ønsker deg like søte hjerter i dine vinduer er det en enkel DIY sak, trekuler fra søstrene grene og ståltrå fra biltema.
 
Tre kulene på ståltråen og fest ståltråden slik at det blir en runding,deretter former du den i den formen du ønsker, hjerte eller ikke hjerte.
 
Jeg liker trekulene, jeg liker naturmaterialer generelt, de myker opp i det store stuevinduet som er inrammet av de hvite sterile gardinene mine (som var fantastsisk å henge opp etter den røde og pompøse julen).
 
Veronica Seriøs

mandag 18. februar 2013

En verden full av historier

Hvorfor er min historie verdt å fortelle? Er den egentlig det? Hva gjør meg interressang?

Jeg så en gulrotstump, en sneip og en hundebæsj i grøfta i går. Der lå det som et bilde på livet til noen jeg adri har møtt. Der lå det som et vakkert stilleben med snøen som et glittrende lerret. Der lå det som en ulest biografi.

Hvordan er din historie, ditt liv, har du tenkt på det? Er det en råtten grønnsak i snøen omringet av søppel og dritt?

Histroriene vi forteller om oss selv vil vi skal gjøre oss interressange. Noen bruker drama, og noen overdriver mens andre bruker humor. Og vi tolkes av folk rundt oss. Tilogmed av folk vi ikke forteller historien vår til. Og hva ser de? En sneip, en gulrotstump og en hundebæsj?

Noen ganger får man ikke sjangsen til å si; Dette er historien om meg.

Men dette er historien om meg.

Her jeg står nå, er det vakkert.

Men veien hit har vært lang, kald og vanskelig. Men vakker.
 
 
Veronica Seriøs
Innlegget er dedikert til et liv og en historie til en som har en historie som er mer interresang enn min.
 


lørdag 16. februar 2013

Basert på en HELT sann historie fra virkeligheten

Når det ikke er meningen at du skal mestre noe eller lykkes i (etter statlige instanser) lette utfordringer.

På min mail fra skatteetaten: Melde inn barnets navn på nettet

Oi så lettvindt dagens samfunn egentlig er blitt, og uvitende om det komplekse og overhode ikke ukompliserte systemet som Altinn hadde "tilrettelagt" for meg.

 
Vel jeg satte meg ned. Logget meg inn og trykket på linket for registrering av barnets navn. Da må vi igjennom en ekstra sikkerthets innlogging for et høyere sikkerhetsnivå. Men systemet godtar ikke koden. Og ber om en sikkerhetskode fra kodebrev datert i 2011, jeg har bare et kodebrev fra 2012.. Jeg sperres i en time.

 
20.45 gjentar jeg prossedyren men nei jeg sperres igjen. Nå overlater jeg registreringen til mannen min.

21.45 Sperres han også...

Dagen etter lykkes vi på mirakuløst vis. Men vi registrerer mellomnavnet på feil plass (antikrist!!!!!).
Vi logger inn for å endre det. Vi sperres IGJEN. Min gode forstand takker for seg og forsvinner.

 
Vi sender inn navneregistreringen inn pr post.

Jeg møter opp på skatteetatens kontor.

-Da jeg skulle registrere mitt barns navn på nettet..
-Det går ikke ann å registrere navn på nettet.
- Jo jeg fikk en mail og jeg gikk inn fo.....
-Det går ikke ann å registrere navn på nettet, det må sendes inn pr post.
-Det er det jeg har gjort. Men da jeg skulle registrere navnet..
-Det går ikke.
-Så ba den om en kode fra kodebrev datert i 2011 men jeg har et kodebrev fra 2012..?
- Det er fordi det ikke går ann å registrere navnet på nettet, du må gjøre det pr post.

Undertegnede puster langsomt..

 
-Nå tilter det snart for meg, jeg trenger at noen fikser det slik at jeg får et gyldig og gjeldende kodebrev slik at systemet kan fungere også for meg...

-Det kan ikke jeg hjelpe deg med, da må du snakke med altinn.

Hun skyver et ark bort til meg over pulten hennes med et telefonnr på.

-HALLELUJA! Tusen takk det er nettopp det jeg ønsker meg, å snakke med noen som kan hjelpe meg.

 
Veronica dødts Seriøs

PS eg elske Atle Antonsen i tv-serin ETATEN og NAV