søndag 25. november 2012

Julekalender

Jeg prøver å være en god mor, og enhver god mor lager julekalender til barna sine. Sånn er det bare, harde fakta! Men det skal jo bare være små nusselige og ikke dyre ting. Men det er vanskelig å finne kalendergaver til gutter. Noen som har tips?

 
Jeg husker en venninne av meg som fikk alt mulig i kalenderen, morsomme sokker og hårstrikk, noen ganger fikk hun film og andre ganger binders. Hver pakke var spesielt pakket inn, med sløyfer og morsomt papir. Åhhh som jeg misunnet henne.

Missforstå meg rett, jeg hadde også en god mor. Som også lagde kalender. Til meg.

1 Desember, jeg er så spent. kaster teppe på gulvet og løper inn i stua. Der sitter min mor allerede våken. Hun er alltid våken. Hun drikker kaffen sin. Og hun strikker. Det er helt mørkt både inne og ute. Bare adventstjerna lyser i vinduet bak henne. Jeg greier ikke å holde tilbake det spente lure smilet mitt, lister meg bort til veggseksjonen, ser bak bilder, i skuffene og klatrer opp for å se på øverste hylle. Da lurer min mor på hva jeg holder på med. Jeg bare smiler lurt tilbake og fortsetter søket mitt. Hun har gjemt den første kalenderpakken skikkelig godt denne gangen. Men skolen skal rekkes og jeg innser at jeg må be om tips. "Ka du meine, tips?" sier min mor og ser litt irritert på meg. "Kkkaleendergaven..?". -"Å helsikka det har eg glømt!" -"åh okey."
Når jeg går til skolen føler jeg meg litt små teit som trodde at noen skulle gidde å lage kalender til meg. Jeg funderer også på hva de andre sikkert har fått... Og på hva jeg skal finne på at jeg har fått.

2 Desember, og skuffelsen fra i går sitter litt i kroppen enda. Men min mor forsikret meg om at hun skulle huske det i dag. Så jeg ser meg litt rundt i stua. Og den er ikke særlig godt gjemt i dag. En rød nissepose med tallet 9 (?) står ved min brors konfirmasjonsbilde. Jeg blir lettet, og åpner posen som er kald. Og rund. Jeg blir en smule skuffet over å finne en mandarin i posen. Men det viser jeg ikke. Min mor strikker. Det er viktig å telle når man strikker.

Så når min sønn ser litt oppgitt på meg etter å åpnet kalenderen og får viskelær for 12 gang, tenker jeg at til neste år skal du få mandariner...

Veronica Useriøs

lørdag 10. november 2012

GOD HELG HVER HELG

God helg brukes litt vel ukritisk i disse tider, og det får meg til å tenke litt. Det overrasker meg til stadighet at jeg så inderlig ønsker folk og fe en god helg. Altså det er jo ikke slik at vi bare har en helg i året. Nei jeg må like forbaska ønske alle sammen en ny god helg hver 7 dag. Jeg lurer på om jeg skal starte en motbevegelse mot god helg prinsippet. Dessuten kan en god helg være så mangt. Det jeg forbinder med en god helg er nødvendigvis ikke det postmannen forbinder med en god helg.

Veronica's God Helg:

 - Helgevasken (jeg har liksom aldri trivdes i å vasse rundt i min egen mainnskjit)

vaske+joggesko =trening

- Taco/Pizza (eller en annen variant som min far kaller "fremmedmat")

-Nytt på nytt (og hver fredag håper jeg Atle Antonsen er gjest.. )

- Stearinlys

-Spillekveld med verdens dårligste taper på 9 år


- SMÅGODT (det viktigste punkte)

-Søndagsfrokost med crewe i familien Mortensen

-Helgen bør også ha randome innslag av andre familie/venner medlemmer (normal people scare me..)


Så har jeg vel en standard god helg da......

Men min far som sjelden tar helg han er god på helg. Noen ganger varer helga hans bare noen få timer. Legger ved et god helg bilde av min far. Denne helga var så kort at han beholdt arbeidsklærne på under helge fotbadet, hans eget lille hjemme spa. (arbeidsmoralen er på topp)!



GOD HELG ALLE SAMMEN MED ELLER UTEN FREMMEDMAT OG FOTBAD

Veronica Seriøs og Useriøs


lørdag 3. november 2012

Trening et nødvendig onde

Jeg hater å pushe meg selv, jeg hater at instuktørene pusher meg. Når timen starter og pulsen øker, tenker jeg "hva fan gjør jeg her, det er enda 50 min igjen, jeg kommer til å dø!"
Hver treningsøkt gråter jeg inni meg. Jeg tenker at instruktøren skulle bare visst!
Jeg tenker at de skulle selv ha prøvd å vært så krøpling som jeg er, det er en hel prestasjon i seg selv å stå opp om morgenen.Jeg holder ut til timen er slutt for å fortelle dem nøyaktig hvordan det er stillt med meg.

-Kronisk betennelse i begge skuldrene
-Jeg har brukket begge albuene (!)
-kronisk tarmsykdom
-vond akilles
-barneastma
-atopisk eksem
-bekkenløsning
-nerver som ligger i klem i nakken
-det hender også at jeg er gravid
(noen ganger legger jeg til diagnoser som kvalm,feber,migrene, mangel på søvn,hudkreft, røykefot,blindtarmbetennelse, lepra, svartedauen  +++)



Men når timen er over er jeg så glad den er over og innser at det er bare patetiske mennesker som unskylder seg overfor instruktørene.

Jeg innser selvsagt også at listen min bare er tull og ikke noe som preger meg nevneverdig i treningen eller ellers i livet forøvrig.

Jeg syter for treningen er hard, fordi det er tungt, og det er ingen andre på treningsenteret som har det noe lettere enn meg. JEG ER EN SYTPEIS!
Men jeg trener likevel, flere ganger ganger i uka. Fordi det er nødvendig.
Selv om jeg kreker meg hjem med ømme muskler og gangsperra på tvers av kroppen, undrene på om det virkelig er vits å holde seg i form som ung å ha vondt for å gå i trapper, for å være sprek som 70 åring..
Den som lever får se..




Veronica Seriøs og Useriøs


PS: Hørt i garderoben; "Ta et bilde av meg nå, jeg ser skikkelig svett ut!" 
Jeg er genuint bekymret for den neste generasjonen. Og frykter at om 10 år kommer jeg til å hate alle og enhver..

fredag 12. oktober 2012

Gratis Give away?

Jeg som resten av verden er glad i å få ting gratis. Som barn fikk jeg min mor til å løse donald kryssordet slik at jeg kunne sende inn og vinne alle de fine premiene... Men å poste ting er for meg tiltak så det skjedde aldri at jeg vant noe.

Nå kan vi vinne alt mulig på facebook og blogger. Jeg tenker alltid at det er jo så lett det kan jeg gjøre men jeg gjør det selvsagt ikke.

En venninne av meg tipset meg om alle gratispakkene man kunne få til den nyfødte og jeg ble selvsagt kjempe glad av tanken på alt jeg kunne få GRATIS.

Så på hennes befaling gikk jeg inn på diverse nettsider, apoteker, babybutikker og matvarekjeder. Og alt jeg trengte å gjøre var å fylle inn navn og adresse, og mailadresse med signatur om at du godtar spamming for resten av livet. Og det godtar vi jo  for en pakke bleier, HALLO gratis!

Så nå sitter jeg her med hentelapper og koder for flere titalls gratis pakker som må hentes i alle retninger av byen.

Jeg tok libero lappen,som hadde ligget å slenge lengst av alle lappene, la den i lomma og tenkte nå henter jeg pakken min, kom ut i bilen startet og tenkte, hvorfor sitter jeg i bilen, jeg kan jo gå til prix... Funderte litt og kom frem til at jeg alt satt i bilen da kunne jeg like gjerne kjøre til nordbyen å handle for jeg hadde et annet ærend der likevel. Smilte med meg selv, 2 fluer i en smekk. Jeg gikk inn på kræmer og tenkte, hvorfor har jeg kjørt helt hit for å handle... hmm? Vel jeg er jo like ved min søster, jeg kan jo alltids stikke innom henne når jeg først er på denne kanten. På tur hjem fra min søster kom jeg på ærende jeg hadde i nordbyen, og gratispakken jeg hadde på kiwi. Jeg gjorde det jeg skulle (midt i ettermiddagsrushet). Kom meg hjem etter  4 timer. Men kjempe fornøyd med gratispakken min fra LIBERO! Den hadde alt, tilogmed bind! Det eneste jeg savnet var p-piller.



Med mindre jeg mot formodning skulle endre karakter fullstendig de nærmeste dagene blir vel de andre gratis pakkene aldri hentet.



Veronica Useriøs

søndag 7. oktober 2012

god jul og vel så det..

"En båt er en bil uten hjul, og to hjul har jo også en sykkel, jeg gleder meg så fryktelig til jul - for da får jeg så mye rart"

Dette er en snodig sang fra jeg vet ikke hvor men jeg synger den alltid i disse førjulstider. For det er jo førjulstid, er det ikke...?  Jeg gleder meg så fryktelig til jul tralalallalala!


*JULEKALENDER* PEPPERKAKE BAKING* HJEMMELAGDE JULEGAVER*
*ferdig pyntet juletre**myse mot juletre*
*hjemmlagde julekuler*
 

*VENNINNE-JULEBORD* *KOSETID (ingen uenigheter) MED SEXY MANN*
*ÅRETS KYSS FOR GAMLINGAN*




*TVANGS POSING FORAN JULETREET*


Jeg klarer nesten ikke vente.

Veronica Seriøs

fredag 21. september 2012

baby

I fare for å feilaktig oppleves som en mamma blogg må jeg advare mine lesere, jeg er bare litt dyp for tiden.. Hormonel. (sitter her og hulker til mitt eget bilde av meg og lille fjerten...)

Men mannen min som jukset og kom inn i livet til meg og min 6 år gamle sønn, er kjempe exited for det å få baby.. Jeg derimot vet hva det betyr. GJEEESP sier jeg bare, og ikke GJEEESP som i kjedelig,men GJEEESP som i gud himmelens navn hvor trett det går ann å bli og dimensjoner av det å være sliten når en ny elite...

Og hver dag resten av ditt liv forelsker du deg i dette vesenet, og følelsen er brennende god samtidig som du kveles av dårlig samvittighet for å aldri strekke til.Reddselen for å miste det lille bidraget til menneskeheten er fatal. Omverden blir drastisk forandret, og alt du ser rundt deg er et utømmelig hav av farer. Traffikken er en drapsarena, kaffekoppen et kinesisk tortur redskap, skogen blir til kjøttetende planter, fremmede blir kidnappere. Og det stopper ikke ved 3-4 års alderen, det fortsetter til barneskolen, der medelever er kyniske mobbere, og skolematen en livsnødvendig politikk, undomskolen kommer, fester, sminke og kjønnsykdommer,og overlever de den kommer det voksne liv og narkotika, fyllakjøring, kreft, fedme, økonomisk uføre, inpotens, psykiske lidelser, kriminalitet, kjærligheten, utroskap. Som forelder er du maktesløs, du kan aldri beskytte det kjæreste du har mot det farligste i verden, LIVET. Uroligheten skal aldri forsvinne i likhet med kjærligheten. Å få barn er en evig kjærlighetsorg.

Men heldigvis for menneskehetens eksistens er vi så dumme å utsette oss selv for denne elendigheten i generasjoner. Og det ser ikke ut som vi noen gang skal klare å utslette denne trangen for å vidreføre våre gener.

Så nå hadde det sikkert passet med et ultralyd bilde. Eller et mage bilde. Sånn at dere kunne få sett min magiske gravide glød (som er et godt kamuflert "komplemang" for det ekstra babyfettet du (jeg i dette tilfellet) har spist på deg de siste månedene.).  Den gleden får du dessverre ikke.
Men jeg skal heller legge med et bilde fra en ferie der jeg er fullstendig uthvilt, solbrun og fitt, sånn for å holde humøret og håpet oppe for min egen del. I'll be back!






Veronica Seriøs

onsdag 5. september 2012

Ny og bedre hverdag...

Noen ganger føler jeg at jeg går i sirup, jeg er misfornøyd med ett eller annet, men alt er tilsynelatende bra om ikke perfekt...
Som når du kjenner at du blir mer og mer irritert, helt til du tilter fullstendig og innser at det er den idiotiske genseren som klør, eller at det er for varmt, eller som oftest i mitt tilfelle er en sinnsyk sang på radioen, og da ofte Nickelback. Ikke si det til noen men jeg håper vokalisten kveles av sin egen stemme... eller at jeg bare slipper å høre den irriterende sårt trengende Ricola stemmen noensinne!

Men det har vært litt sånn i det siste, og nå har jeg endelig funnet ut hva det er. Så nå blir livet mitt skjønt igjen. Nå kommer jeg til å våkne av meg selv om morgenen, jeg kommer til å synge mens jeg vasker, og fuglene kommer til å stemme i (må huske å minne mannen på at han må skyte den sjura som bor utenfor soveromsvinduet!).Det kommer til å bli sol inne, sol ute, sol i sinnet SOL bare sol! Jeg kommer tilogmed til å oppdatere facebook statusen min med hverdagslykke hjerte osv. Og hvis jeg hadde funnet ut hvordan man fikser seg instagram så hadde jeg lagt ut kaffekopp bilde og noen firkant-taster også.
Og alt bare på grunn av en tannkremtube... Jepp, en tannkremtube#hjerte.
Det er jo den helsikkas tannkremen som har gjort livet mitt surt den siste tiden og ja kanskje hele mitt liv for alt jeg hvet. Jeg burde kanskje saksøke noen i tannkrem bransjen for å ha ødelagt live mitt.

Men nå har jeg sett lyset! Tannkremtube uten skrukork! Nå slipper jeg å bli klissete på hendene etter å fortvilt prøve å få skrudd på korka på den forstørtnede (tørkede) tannkremen. #those days are gone# . Aldri mer hår fast i tuben som er noe av det mest appetittelige i verden (NOT).

vel vel LEV LIVET LYKKELIG
 #MÅ#VASKE#SPEILET#LIKE#FORBANNA#TYDELIGVIS#

VERONICA USERIØS

tirsdag 4. september 2012

INTERIØR på SITT beste

Naturen er merkelig.
Instinktivt har jeg og partneren min begynt å bygge rede. Ja eller vi maler og pynter og reparerer og fikser alt mulig... i hjemmet vårt. Og jeg har jo nevnt i forbifarten at jeg er litt glad i interiør. Så i dag skal jeg bruke min lille kvadratmeter på cyberspacet til å blogge om interiør. Mine siste prosjekter som alle kan få til. Jeg elsker det personlige, det hjemmesnekkrede, det arvede, den stygge personlige gaven, funn fra reiser og naturens egen design.

2 prosjekter, et fra naturens egen skattekiste, FJÆRA. Og det andre er redesign på ting som kostet mer enn de burde og i dag ikke passer inn (drit h.. lei det).

soldag i fjæra. Jeg samlet ubrukelig mye rekve, og sønnen min samla inn i hampen med store tunge steiner.


Rekveden står enna ubrukt å venter på en misjon (eller på den dagen da min mann kaster det uten mitt samtykke)
 
Men denne steinen har fått hedersplass på den nye hylla som snekker mannen har laga. Han er utrolig nyttig å ha den mannen. Overraskende til tider.
 
 
Neste prosjekt
Du trenger dobbelsidig teip og trå, hyssing eller hva det nå heter. Man taver det man haver!
Teip og surr.
VOILA!
 
 
 
For å gjøre kort prossess og ikke kjede folket med male bilder x 1000 så får en liten oppsummering holde.
 
Oppussingsfakta fra Veronica:
Stua maltes først i fargen Jotun Chi, det ble hvitt som et kopiark, så bytta vi farge til ... husker ikke. Jotun Refleksjon muligens ja.
Soverommet maltes først i fargen Jotun Claro det ble for gult, så vi malte det i chi..(!)
Veggen bak tv skulle få en kontrastfarge for det er så hippt, første fargen ble for grå, så vi gikk for Jotun Gustaviank blå. Men nå er den Jotun Matrix.
Kjøkkenet fikk ekstra kjøkkenskap og pluttselig måtte det også males (ifølge min mann). Men den opprinnelige grønnfargen var provoserende og lite appetittelig så det måtte egentlig males. Vi lukket øynene og snurret fingern på fargekartet og fargen ble Jotun Kalkgrå.
Babyrommet får 2 farger, Butinox Betong og Jotun Pirat som først var Jotun Reinlav (herrejesus det såg trist ut,like trist som navnet faktisk).
 
Du tenker kanskje at det er problematisk å bytte farge underveis, og ja det er det for sinnet. Og pengboken. Og det er tidkrevende også. Men så drit vi i grunning likevel så det går sikkert opp i opp. Dessuten har vi slått oss til ro med at det er sånn vi er. Så vi er ikke så nøye når vi velger farge lenger, vi skal jo male over med en annen uansett. 
 
 
 
 
Veronica Seriøs Interiørdesigner
 
 
 

mandag 3. september 2012

Trommevirvel!

Dagens ansiktsuttrykk går til...

Dama i Vanish reklamen som har en ambisjon om hvite håndklær!!


Veronica Useriøst Seriøs!

tirsdag 14. august 2012

Jeg hadde den syke drømmen i natt...

Sorry venner og bekjente, kjære og nære. Men når du starter på den setningen, slår systemet i hodet mitt seg av. Dette skjer automatisk. Det er for å ungå at jeg skal løpe frebilsk rundt å prøve å treffe noe hardt som kan slå meg i svima, eller at jeg skal finne noe å slå deg med. Ikke ta dette personlig, jeg vet selv hvor fasinerende drømmer kan være. Og man forventer at når man forteller om drømmen skal lytteren bli like sjokkert over hendelsen som det du er. "giftet meg med Bruse Willis og hadde en affære med Kåre Willoch, er ikke det sykt?!!" . Ja... Nei, det var en drøm, de er urasjonelle fantasibaserte tanker styrt av underbevisstheten din.. eller noe.

Men det er altså ikke super interressangt å høre om hva du drømte i natt..

"ja så var vi på en måte i en gang, men ... eller det var en gymsal, med dører. Og Kåre ventet på meg i et kjøkken som på en måte var en garderobe.."... Her planlegger jeg mest sannsynligvis dagens middag, mens autopiloten gjentar ord du sier for å virke interressert. -"garderobe faktisk..?"
Og du fortsetter, "ja helt sykt, men det var liksom et kjøkken for mora til dama til Ståle bakte boller"...
-"Ståle?"
Ståle som gikk i klasse med Nina fra fauske, husker du ikke han som likte leverpostei, ja jeg aner ikke hvorfor jeg drømte om han egentlig.."
-"ja sykt..."

zzzzzZZZZzzzzzzzzzz

veronica useriøs

onsdag 18. juli 2012

Hårfarge er Hårfarge...

En dag jeg skulle farge håret mitt, så var det pluttselig blitt lengre. Ja faktisk så langt at en pakke med den vanlige hårfargen ikke var nok. så står jeg der en vakker Torsdag med lysfarging i halve håret.

Supermannen min er på saken umiddelbart. Jeg sender med han den tomme fargepakken. Som en vind for han! Swish sa det!


Tilbake i stua står han stolt som en hane for å nok en gang gjort nytte for seg, og denne gangen var han en skikkelig helt. Såpass forstår han at livet hadde ikke vært levelig med en hustru med halvfarget hår...

Jeg ser på pakken, så ser jeg på han. Han smiler og nikker.

-Dette er ikke fargen jeg ba deg kjøpe. ¨

Supermann ser på pakken. Litt usikker og sier jo...

-Dette er ikke samme fargen som jeg har i håret, hvor har du gjort av den gamle pakken?

Supermann: -Den ligger i bilen....

-Hvorfor kjøpte du ikke den samme?

Supermann:-Hun på pakken har jo lyst hår som hun på den andre pakken...?



Åhhh OST er OST!


Apropo hårfarge og supemann.

En dag da undertegnede kjededet seg litt, og jeg hater å kjede meg, jeg ungår det for enhver pris. Jeg vasker heller enn å kjede meg... Jeg kan bli manisk deprisiv hvis en dag kommer og det ikke finnes en eneste plan eller noen sort for formål. Da er ikke livet verdt å leve.
Så supermann kommer ofte med idiotiske forslag (som sikkert er i beste mening) som jeg forkaster med en gang.

Og denne gangen prøver han selvsagt også like forbanna idiotisk (han er litt søt da..).

Supermann: -Du kan jo ordne deg på håret.




KOFFER HAR DU IKKJE BART!!!!

Veronica Useriøs

mandag 16. juli 2012


Dette er en kjærlighetserklæring, et minne om ekte ren kjærlighet, som kun kan oppstå mellom et barn og en hårete skapning. I mitt tilfelle kom den hvite pelsdotten inn i live mitt da jeg var bare 8 år gammel.Jeg husker det så godt at jeg kan kjenne dun pelsen i de små hendene mine, lukte den varme søte duften og kjenne på den kontakten som ble knyttet i det øyeblikket jeg så henne. Hulma. Min kattunge. Jeg var verdens lykkeligste 8 åring, hjerte mitt kunne sprenges av lykke. Men det gjorde ikke det altså.

Mamma konstaterte tidlig at denne katten ikke var normal. Noe jeg var fullstendig klar over, hun var nemlig spesiell.

Hun fulgte meg til skolen hver eneste dag, og når jeg kom hjem satt hun i vinduet å ventet. Da jeg ble synlig røyste hun seg, fulgte meg med blikket til jeg forsvant inn døra, da kom hun i full gallopp imot meg, med det som jeg tror hun kalte meg, Mijau... Det kunne være et forsøk på å si Veronica, eller bestevenn eller noe i den duren tror jeg.

Og hun sov med meg hver natt, selv når hun fikk unger, kunne hun stikke fra de for å sove oppå meg.Noen ganger kunne jeg våkne av at hun lå over meg å stirret på meg. Det kunne være litt skremmende, hun hadde store øyne. Det ble også litt plagsomt da hun ble eldre og begynte å sikle....

Men jeg elsket dette vesenet, dette hvite og flekkete dyret, jeg elsket henne over alt på jord, Og hun elsket meg tilbake. Jeg fortalte henne alt, alle mine hemmeligheter og drømmer. Hun trøstet meg, noen ganger var jeg hvit av hår i ansiktet etter å ha grått i pelsen hennes.

Rundt 12 års alderen ble jeg konstatert alergisk mot katt og tobakk. For ikke å forverre min tilstand anbefalte legen at jeg ikke skulle disponeres for dette.Min mor ga meg et ultimatum, hun skulle slutte å røyke den dagen vi tok livet av katta. Hun visste jeg var for glad i henne til det, så vi beholdt katta, og mamma fortsatte å røyke..

En sommerdag kom søskenbarnet mitt syklende imot meg og sa at foreldrene mine lette etter meg og jeg var nødt til å dra hjem. Foreldrene mine lette aldri etter meg... Noe var galt. Og da jeg så de kom gående imøte med meg, skjønte jeg at dette var alvorlig. "Hulma er påkjørt..." sa min far. Og jeg ble helt Forest Gump å begynte å løpe, jeg løp til fjells. Jeg skulle ingen steder så jeg bare løp til føttene ikke klarte å løpe mer, til jeg seig sammen under noen trær. Der satt jeg til min far fant meg i kveldsskumringen. Tårene var sluttet å renne, ansiktet var bare stivt av saltet. Jeg trodde aldri mer at solen skulle skinne og sommer skulle gå over til høst, jeg kunne ikke se for meg at år skulle gå, at det noen gang skulle finnes en grunn til å leve igjen.
Det viste seg at katten min ikke var dø, og de siste timenes utmattende gråt ble en forsvunnet tåke. Etter noen tusen hos dyrelegen og noen måneders recovery ble hun seg selv igjen. bare noen snodige liggestillinger var minnet om den forferdelige hendelsen.

Da jeg flyttet hjemmefra var savnet stort for oss begge. Og min mor påpekte alltid for en byrde hun var, hun kunne ikke reise noen steder på grunn av den katta. Og hver sommer ringte min mor og sa at Hulma nå var gammel og det var på tide å avlive henne.

Og som sant var, Hulma ble som andre levende vesner, eldre. Hun ble gammel.

De siste årene Hulma levde, ringte min mor 2-3 ganger i uken for å si at nå var det like før Hulma takket for seg. Jeg ble sønder knust hver gang, hulket som et barn. Det var litt slitsomt når jeg satt på jobb, og hadde kundemøter like etter å snakket med min mor,som spådde kattens død på bakgrunn av sidelengs gange, 17 timers søvn eller dårlig matlyst. Hun sa også at om hun ikke døde av seg selv det neste døgnet måtte de avlive henne.
Jeg ba min mor om ikke å ringe å fortelle slike ting til meg mens jeg var på jobb, hun sa det var ikke noe å "gaule" for, det var naturens gang. "alle skal dø, og katta også..".
Jeg latet som jeg var forkjølet når kundene kom.
Men snodig nok kvikknet solstrålen min til igjen og det gikk noen dager før min mor ringte med terroriseringen sin igjen. Jeg var et vrak til tider. turte nesten ikke ta telefonen når min mor ringte.

Så en dag døde min store kærlighet, uten dramatikk og uten at jeg viste noe. I en tilfeldig samtale med min bror, spør jeg om Hulma. Og han ser vanntro på meg og sier; "Katta e jo dau, vesste du ikkje det, det e jo fleire uke sia?"...

                                           Hulma 1992-2010

Veronica Seriøs

søndag 8. juli 2012

MARATONFERIE!

Vel hjemme etter det mange kaller ferie, men som i bunn og grunn er ren utmattelse for kropp og sinn. Selvsagt uten bagasje, tomme paracettpakker,nye kallenavn for flybesetning og sukkerabstinenser som tilfredstilles av taxfree lakris.
Jeg har også fått et nytt forhold til offentlige badeanlegg og flyplasstoalett, som begge faller inn under samme kategori (!); UFYSELIG.

Årets feriedestinasjon falt på Danmark og Legoland. A dream come true!
Reisefølget på 6 besto av meg, mann og barn, min søster og hennes to dødtre. 6 unike eksemplarer av menneskeheten. Fantastisk.
5 dager til rådighet og inbilt ubegrenset valutta. Opplevelse Opplevelse Opplevelse.

Hytta = super, luxus, badstu som vi selvsagt ikke brukte, og et spabad.

Sitat fra reisefølgets yngste deltager 2,5 år "JO æ skal bæse!" , som forlot sitt hjemland uten kosekluten "gossa". Uansvarlig av min søster, synes jeg.

Legolang = gravide kan ikke delta på noen av fasilitetene,bare spise is. oKiDokI

NB! Gravide SKAL reise med gravid/helsekortet (!!) uansvarlig av meg ifølge min søster.

Handling av proviant for 4 dager på lavt blodsukker = 1600 kr

(ny NB! Gravide skal ikke spise fetaost(!), selv om det er en besettelse også på folkemunn kalt kravings. Også uansvarlig av meg ifølge min søster).



Legoland har HAI! Hai = Fasinasjon

Etter å fulgt kartet for Legoland systematisk i 2 dager hadde vi kommet oss gjennom det hele. Da gjensto bare Lalandia's badeland, minigolf, bowling, spillehall, Trampoline i strikk, hoppeloppeland, winterland med ski, skøyte, aking og fjellklatring innendørs for tur!

Badelandet var stort og flott, men rutsjebanene var heller ikke for gravide, who would have guessed!Men jeg er ikke tilhenger av å sprade rundt i badedrakt blandt andre homosapiens, og vannet er alltid kaldere enn det de reklamerer for, men barnebassengene har som regel en temperatur som er mer tilpasset mitt velbefinnende.
Lærdom; Badelandet bør evakueres hvis badevakter kommer med store støvsugere og avsperringstape.Flytende objekter i vannet som er rund og brun er i 99% av tilfellene avføring.
BADELANDET VAR EN KORT FORNØYELSE.

Jeg kan ikke dansk og halv fjæsh er kråkespråk. TULL! (noen burde si det til dem)

Jeg glemte å leseårets faste innlegg i dagbladet/vg, ang advarsler for familieferie basert på psykologer i alle retninger, og kan muligens ha blitt litt innpåsliten til tider. Vi får oppsøke hjelp når behovet melder seg...


Grunnet streik blandt flygeledere ble vi forsinket fra Danmark til Oslo, sitat flykapteinen i Norwegian; "Flygelenderne i Oslo føler seg vist underbemannet og derfor blir vi 1 time forsinket"..
Og da vi omsider landet i Oslo hadde vi 12 min på å komme oss til flyet hjem til Tromsø. Vi løp ifra bagasjen, ikke fikk vi sjekket inn, men Gud må hå hørt mine bønner for en mann som jobbet i SAS, som vi tilfeldigvis også skulle fly videre med, kom løpende mot meg som en engel.Og hans ord var som sang for mine ører "kan jeg hjelpe deg med noe?". Han ordnet oss biletter, ringte gaten og sa "løp, Gate 11,de vet at dere kommer.".Så forsvant han igjen like fort som han kom. Men køen i sikkerhetskontrollen var en SPØK. Den startet ikke ved labyrinten av sorte band, men ved automaten for atomatisk innsjekking. Har du vært på Gardemoen?! gah! Sekuritussitassen så i taket da jeg spurte om hjelp.. Men etter noen sjelvinger i leppa kom vi oss igjennom hurtig kontrollen.
Visste du at Gate 11 ligger i enden av Gardemoen lufthavn? Den gjør det skjønner du.

Men nå er vi hjemme. Alt går som normalt, og mannen min er begynt å knuse randome ting igjen ..


Som en ekte nordlending er jeg selvsagt fornøyd med at også denne ferien resulterte i det sjarmerende "skillet".



 Jeg laget min fantastiske sjokolade/banan smootie til frokost med min elskede blender.

Jeg har bare gått 4 skritt siden jeg kom hjem. Jeg tror ikke jeg skal gå flere. Og hvis bagasjen dukker opp en eller annen gang så skal jeg dusje og pusse tennene.

 Hvis ikke fortsetter jeg bare ferien her i sofaen i mitt eget LilleHellas. (11,5 grader)



Veronica Seriøs

torsdag 24. mai 2012

De små øyeblikkene

Det er når livet sjenker deg med hendelser som får deg til å tenke, "skjer dette virkelig", "er dette skjult kamera", "er det noen andre enn meg som ser dette", det er da livet er verdt å leve. Åh da gnikker jeg meg i hendene og rister på baken mens jeg smiler små-psykopatisk.

Det er mange små hendelser som lyser opp dagen, men det er de litt større jeg tenker på, de som kommer poppende opp i tankene dine helt pluttselig og bare får deg til å smile. De hendelsene er det jeg jakter etter.
Jeg kommer ikke på så mange hendelser nå, men jeg kjenner igjen følelsen veldig godt. Jeg har enn topp tre liste jeg vil dele med mine lesere, og ønsker lister på hendelser tilbake (!)

DE SMÅ ØYEBLIKKENE
3. For ca 10 år siden (eller 100...) var jeg og noen venner på et badeland i Sverige. Midt i badelandet var det et gjennomsiktig badebasseng som steg som en søyle opp til taket. Slik at vi kunne se de som badet der, som i et akvarium. Fasinerende. Jeg trodde jeg så en jente som hadde kløe rett under navelen (litt lenger ned). Men etter å ha beskuet vedkommende i noen minutter og drøftet hendelsen (som fortsatt pågikk) med mine venner, var det klart at dette var basert på nytelse og ikke på irritabel hud. JENTA ONNANERTE !!!

2. Dette er fra en nyere tid, da jeg og min KULE venn Maybritt kom ut fra COOP PRIX på Håpet ferdighandlet, guleposer fyllt til randen med godteri og fanteri. I det vi kommer ut av butikken ser vi en Kiis (overkul bygutt i puberteten), spytte på en Sølvgrå Audi TT 99 modell som sto parkert akkurat der min KULE venn Maybritt hadde parkert sin Sølvgrå Audi TT 99 modell... "Hey ka i fan" sa min KULE venn Maybritt. Og Kiis'n og de andre kiis vennene hans forsvant til alle kanter som rotter i en julesang. Min KULE venn Maybritt, sa inn i det som lignet en klokke "K.I.T.T! I need you K.I.T.T", og den sølvgrå Audi TT 99 modellen startet og kom kjørende bort til oss og åpnet dørene og vi slang oss inn i bilen i fart! Okey det siste er litt overdrevent.
Men vi hoppet altså inn i bilen, med de gule posene med godteri og fanteri. Jeg som er den FEIGE typen satt å svettet og var temmelig skremt av å se min KULE venn Maybritt så sint. Og slik kjørte vi rundt på Håpet å spanet, lette etter synderen i rød jean paul jakke og lyseblåbukse, Kiis'n. Og neimen meg fant vi ikke guttungen gjemt bak en garasje. Min KULE venn Maybritt, åpnet bildøren bestemt og steg ut som en Terminator, nesten så jeg kunne se røyken stige av bilen. Jeg var så redd og ble sittende å fnise i bilen. Min KULE venn Maybritt tok tak i Kiis'n og jeg tenkte nå dreper hun han, og det kunne jeg se på øynene til vennene hans at de også tenkte. Men min KULE venn Maybritt sa bare "Vask bilen min". Og så gjorde han det, foran de andre Kiis vennene sine, i den røde jean paul jakken og den lyseblå buksen.
En herlig dag, og jeg følte meg litt kul.

1. Etter en veldig rolig førjulstid for 2 år siden kom pluttselig den travle lillejulaften, der siste rest av julegavene skal handles, helst på det mest befolkede kjøpesenteret , med dessidert dårligst parkeringstilbud. Og folk er i en slik merkelig stemining, og det er lite som minner om julekalenderen på tv, der folk hjelper hverandre,synger og smiler,kommer med ferske bakevarer bare for å være hyggelig. Nei det sang av slitne handlevognhjul, og kakemannberusede smårollinger, svette foreldre med handleposer så store som fallskjermer etter seg. Det var et sant mareritt før jeg presset meg ut av den overbelastede svingdøren og karret meg til bilen som sto parkert immelom 2 biler med nøyaktig 4 millimeters klaring... Jeg er selvsagt utrolig forsiktig med å lirke bilen ut et stykke, justere hjulene litt for så å rygge, rette opp hjulene igjen og kjøre frem. Slik holder jeg på, til en bil stiller seg nesten forran meg, han kommer seg naturligvis ikke forbi siden jeg er halveis i prossessen. Men vedkommende har det usannsynlig travelt og siger nermere og nermere min bil. Helt til jeg ikke kan kjøre hverken frem eller bak... Og da signalisere jeg på tegnspråk at mannen må flytte seg.. I neste øyblikk stuper mannen inn i bilen min og skriker "skal æ før fan rygge før deg?!!!!". Og etter å tørket vekk den velmente dusjen av spytt, takket jeg høfflig nei, men ønsket fremdeles at han skulle flytte sin bil. Mannen ble ildsint og huden han flammet i nisserøde farger, han hveste og knurret, hjertet mitt banket, mens jeg tenkte, finnes det virkelig et sånt menneske, det er jo helt fantastisk. Mannen sa noe om kjøreferdighetene mine som muligens ikke var så lang fra sannheten og jeg antydet at han muligens kunne være litt sulten. Hendelsen var over før jeg rakk å bli redd, og mannen ruste bilen sin i revers og rygget seg igjennom laberyntenen av parkerte biler. Og så smilte jeg og sang om jingle bells og julegrøt. JULESTEMNING <3


Ånei jeg har flere.. okey her er de

4. En helt tilfelig dag da min sønn vår på det gyldne leveår nr 4, var vi på grilling i den kjente folkeparken Bukta. Jeg, min sønn, min KULE venn Maybritt og Gummo Therese. Vi hygget oss, da en herremann passerte grillplassen vår. Jeg hadde akkurat tiltrått i stillingen singel/alenemor, og Gummo Therese fant det nødvendig å redde meg fra å framstå som desperat. Hun alierte seg med 4åringen, lente seg mot han og sa, "rop at mamma er singel!". Og guttungen lystret; "Mamman til ho Therese er singel!". Ah så stolt jeg ble av hans korekte tolkning av oppfordringen.

5. For mange år siden ble jeg brutalt dumpet av en som jeg var sikker på elsket meg iallefall 2 minutter av de 3 timene jeg kjente han. Venneforespørsler ble avvist, meldinger aldri besvart og det var bare toppen av isfjellet, og i et øyeblikk av min stalkertilstand googlet jeg mannen. Og til min store glede og tilfredstillelse kom det flere artikler der det ble klart at i hans land var han kjent som "Snoppe*hansnavn*", da han saksøkte mobilselskapet sitt, grunnet en uheldig situasjon. Han skulle bare sende en liten uskyldig mms til kjæresten sin av sin SNOPP. Og i det øyblikket han sender denne mms'n oppstår det en feil på mobilselskapets nett og mms'n sendes til 200 000(!) andre mobilbrukere HAHAHAHAHAHA livet ble straks mye herligere.





Veronica Seriøs og Useriøs



tirsdag 22. mai 2012

søppelsvin!

Det er mange ting som drøftes i mitt lille hode, og et tema som ofte kommer opp er ordet SØPPELSVIN. Hvor er det blitt av?
Er det ikke viktig lenger å notorisk mobbe folk som forsøpler planeten vår med snikkerspapir og annet osonlagspisende menneskeprodusert svineri?
Og hva skjedde med Blekkulf? Tidlig pensjon? Jeg vet ikke hva pensjonistalderen for blekkspruter er..
Og hvem er verstingene? Kanskje noe industrirelaterte bedrifter? Bil og bensin? Jeg jobber ikke for miljøbekjemperne. Men etter min egen vurdering vil jeg kalle ungdommen for verstingene, de som dyrker miley cirus og fyller de hormonbelastede kroppene sine med brus for å opprettholde tannråte statestikken i landet. De som glemmer å ta handuken ut av gymbaggen og brygger hjemelagd tåregass av gymskoene. Ungdommene er en belastet gruppe, ofte beskyldt for å være verstingene på forskjellige områder, noen ganger berettiget andre ganger ikke..
Men min vurdering blir forsterket når jeg passerer Troms nyeste og "beste" skole. Uteområdet har fasiliteter og aparater i millionklassen, og i skolegården pranger kunstverk som kommunen kunne bygget 3-4 nye gamlehjem for.. Og likevel vasser jeg rundt i et slumområde, knuste flasker, landgangpapir, hold it, sjokoladepapir, brusflasker, sjokomelkpakker, osv.
Så kikker jeg inn i vinduet der de sitter med de kvisebefengte trynene sine innpakket i de nye canadagoosjakkene sine (blir eget blogginlegg), surfer på facebook på de flunkende nye computerne sine. De bortskjemte Søppelsvina. Mens skolegården råttner og osonlaget gråter.
Jeg er ikke fan av søppelkunst men kanskje det burde pryde skolegårdene i fremtiden?
Nei miljøbekjempelse er ikke mitt felt, men jeg står gjerne i bremen for å ta opp mobbingen av søppelsvinene igjen. Jeg skal ikke la mitt barn vokse opp i et samfunn der søppelsvin er et fremmedord. Vil du?
Veronica Seriøs