søndag 26. februar 2012

Bensinpriser...


Jeg har enda til gode å kjøre ut i distriktet ensærend for å fylle billigere drivstoff... Jeg mener, går ikke vinninga opp i spinninga?
Må jeg utdype idiotien med å bruke dyr bensin for å kjøpe billigere bensin?
Jeg må innrømme at det har irritert meg en bittepitte smule når jeg nettopp har fylt full tank for så å kjøre forbi et lysende bensinpris skilt som viser 1 krone billigere bensin enn der jeg nettopp fylte.
Men det irriterer meg ikke nok til å utvikle lemus på venstre øye engang. Men noen tar dette dønn seriøst.
Bensinprisjeger:"Hvorfor fylte du ikke på Vollan!!!!!"
Jeg: "Vel jeg tenkte ikke på det og jeg måtte jo ha bensin..?"
Bensinprisjeger:"Tenkte ikke?! Du kunne fylt akkurat så du kom deg til vollan!"

Mange sånne samtaler i min karriere som bileier.
Så hvem er disse menneskene. De som elsker og hater bensinprisene. De er en type folk hva? Eller er vi bare en stor trist bensinprisjegernasjon?
Tenk om disse sikkert veldig ressurssterke mennesken kunne brukt engasjemanget på noe viktig?
Krig og fred og politikk og sånn?

Jeg fatter ikke, noen fyller bilen med bensinkanner og kjører ut i distriktet, fyller bensin for 70 øre billigere pr liter. Hvor mange liter kan de fylle? 200 liter ? (jeg aner ikke)... Jeg er ikke god i mattematikk, men er ikke det 140 kr?
Blir de rike av det? Får de bedre råd? (det kan kanskje være lønnsommere og tidbesparende å bytte til en bedre betalt jobb.. bare et tips)

Jeg skal avslutte med det en veldig smart venninne av meg sa da hun ble intervjuet angående nettopp bensinprisen av en lokal avis, tidligere denne måneden. -"Jeg mener at vi i Norge har råd til å betale for bensinen , spesielt når vi kjører så nye dyre biler."

Veronica Seriøs og Useriøs

tirsdag 21. februar 2012

SOMMERDAG FOR ALLTID

Når jeg tenker på barndommen min er det alltid sommer. Hvorfor er det slik?


En idylisk dag i namskogan familiepark (utfor gjerde da), for over 20 år siden,der ingen detaljer huskes (og heller ikke vises på bildet). Men det elimentære er den røde båten, lille meg og min far, en sommerdag som varer for alltid.
Historien er den at jeg som den redde lille jenta (feige lille dritungen) jeg var ikke turte å snurre rundt på noen fjernstyrte gummibåter. Min far som den løsningsorienterte personen han er tok saken i egne hender. Da jeg sto å gråt i skjørte til min mor, forsvant min far noen minutter, før han kom tilbake med det brede fornøyde smilet sitt.
Han tok meg i hånden, vi gikk imellom noe kratt, under en bro, over et gjerde før han slo hendene ut mot den lille røde robåten. Jeg var selvfølgeli litt engstelig for å komme i fengsel for å stjele båten. Men min far betrygget meg med at dette bare var et lån. Jeg stolte på han. Etter noen runder rundt på vannet dukket eieren av båten opp i vannkanten. Han skrek noe som sikkert handlet om at vi måtte til helvette komme på land med båten hans, men det husker jeg ikke.
Min far rodde momentant inn til mannen. Jeg husker jeg tenkte at vi muligens kunne ro ifra mannen og levne båten en annen plass for så å rømme til fots. Men min far visste best.
Da vi kom i land forklarte min far situasjonen og så ble de nesten venner, selv om eieren av båten ikke var spesielt fornøyd med at vi tyvlånte båten hans. Men for et vakkert minne <3
(norskinteriør på sitt beste)
Har jeg glemt å nevne at min far er min store helt.? Han er nemlig det. Han har alltid vært på mitt lag (untatt når vi kranglet i tennårene mine).
Han har ofte blåst oppgitt ut av mine påfunn, men alltid stått ved siden av å sett meg begå feil, trøstet meg og forlatt meg for at jeg skal komme meg utav gjørmen min selv. Selv da jeg som barn klippet hull i alle strømpebuksene mine, satt han å strøk meg over håret mens jeg gråt mine arme tårer.
En talmodig heltepappa.
Jeg var ikke et modig barn,ikke et spesielt flink barn, eller på noen som helst måte talentfull. Men jeg var et merksnodig barn. For eksempel godtok min far meg da jeg hadde "klovne-perioden"...
Ja hva er nå det tenker du? Det kan ikke forklares med annet enn et bilde...
Men sånn er min far. En helt.
Veronica Seriøs

lørdag 18. februar 2012

10 TING DU ALDRI VIL HØRE VERONICA MORTENSEN SI:

1. Jeg hater nugatti...
2. Offentlig amming bør bøtlegges.
3. Jeg kan ikke leve uten musikk <3
4. Gukko koselig det må være med hund!
5. Min drøm er hus, barn, stasjonsvogn og hund.
6. Til helgen skal jeg hoppe i fallskjerm.
7. Smerte er bare en tilstand (kan kanskje si det, men aldri mene det)
8. Syden er for varmt for meg.
9. Jeg gir opp!
10. I am a fitness celebrity!
ELLERS SÅ SIER JEG MYE RART! (må oppleves!)
Veronica Seriøs

lørdag 11. februar 2012

En bil i en gammel jakkelomme??

Dette hendte rundt middagsbordet til familien Mortensen en ettermiddag i en uke, i en måned ikke lenge siden. Faktisk ganske nylig når jeg tenker meg om.

Dette å være en familie og den logistikken det er med fotballtreninger, møter, bursdagsfeiringer, handling osv, man kan jo bli utslitt av mindre!
Men med litt god planlegging , rundt middagsbordet denne gangen går det som regel på et vis. Men det var litt vanskelig denne gangen for alt skulle skje til samme tidtspunkt, på forskjellige steder. Bursdag, trening og kurs. Men vi mistet ikke motet av den grunn og mannen min kom tilslutt med en genial løsning. Han skulle kjøre oss til våre erend først, så kjøre til sitt eget, gjøre det han rakk og hente oss deretter. Etterpå så vi på hverandre, fornøyd begge to over hvor bra vi håndterte nok en utfordring i vårt aktive (hektiske) liv. Vi gomlet fornøyd i oss den SUNNE balanserte middagen vår. Sønnen vår, som ikke hadde sakt et ord under logistikkdrøftinga sier etter den siste kyllingbiten er svelgt. -Men dere, vi har jo 2 bila...

Og har du noen gang funnet en 100 lapp i en gammel jakkelomme noen gang? Da blir man lykkelig da. Og hvis du ganger den lykkefølelsen med 100 så lykkelig ble vi over den bilen vi glemte at vi hadde =P

Og sånn er livet, det gjemmer noe for så og overraske deg en dag du minst aner det. ER IKKE DET FINT Å TENKE PÅ!

Vi kjørte likevel i 1 bil den dagen for det er mye hyggeligere å dra ilag, så hvis noen trenger en høyt elsket og nyttig søt liten skoda som sårt trenger noen som kan ta han med på tur av og til så ta kontakt (muligens en salgs annonse dette, pussig utvikling)

Veronica Seriøs

onsdag 8. februar 2012

HOW FASCINATING!



- OBS OBS: ADVARER OM AT SELVOPPFUNEDE OG IKKEEKSISTERENDE ORD BLIR BRUKT PÅ DETTE NETTSTEDET OG VIL IKKE BLI OVERSATT I GOOGLE TRANSLATE.
(jeg har skikkelig mange lesere fra HELE verden, Sverige,Spania,Ukraina,Tyskland,Frankrike, Usa osv så det er viktig å ta hensyn (derfor overskrift på et internationalt språk), egentlig tror jeg bare jeg har en facebookvenn som er på jordomseling, men det vet jo ikke statestikkutregneren på bloggsiden).Man kan tilogmed se hvilket operativsystem leserne bruker!! håhå det er avansert!
HAHAH husker dere Macintoch hahah
- ikke jeg men det hørtes skikkelig stasjonær husstandspc ut!
DESSUTEN har lesere, faste følgere av bloggen etterspurt nytt materiale (kun Anja egentlig)
Uansett, ettersom jeg er blitt totalt avhengig av å se hvor mange som er inne på bloggen min må jeg bare komme med uredigert materiale og jeg frykter at det vil gå ut over underholdningsverdien på inleggene. Det får stå sin prøve. Jeg kan altids falle tilbake til å skrive morsomme statusoppdateringer på facebook.
AAAAAAAAApropo Statusoppdateringer på facebook. Hvis du lar det gå skikkelig inn på deg at noen skriver hva de har hatt til middag f.eks. lapskaus etterfugt av hjerte, eller kanskje noen (eller 30% av hele facebook) føler det er høyst nødvendig å informere andre brukere av nettstedet hvilken dag det er, i tilfelle noen skulle glemt at det var mandag... "Åh så deilig det er å sitte her med morgen teen min, tøfflene på, ungene sover lenge, sitte litt på facebook før jeg lager søndagsfrooo, hva!?? MANDAG! SIER DU DET ER MANDAG? WÆÆÆÆÆÆÆÆ". Disse menneskene som oppdager at det er mandag på facebook burde dedikere statusen sin til å takke de som var så solidarisk å bruke sin egen status for å informere oss som glemmer dager..
Men iallefall, er du den som ringer harnisk til bestevenninna de for å fortelle om hvor uinteligent det er å skrive om hunden sin , eller hvor mange uker det er igjen av den svangreperioden, eller hvilken topp de skal bestige, har besteget, og ikke minst hvilken topp de er på for nå oppdateres det kontenuelig, og hvis du da blir eitende kokende forbanna av å lese om naboens unge som HELT UTROLIG NOK har tatt sitt første steg (som omtrent alle skapninger med bein har gjort før den), så kan det muligens hende at facebook ikke er det rette stedet for deg. Jeg anbefaler deg å slette deg umidelbart (og muligens bli mobbet for det , men det er det riktige å gjøre for å beholde vettet). Det vil utvikle seg til et sosialt problem for deg, du vil ikke kunne snakke om noe annet, hver gang du møter et menneske i det virkelige liv vil du komme til å spy ut uberettiget (og noe berettiget) negativladdede ord, settninger og lyder.
Og i verste fall kan du komme til å drite deg selv fullstendig ut med å skrive ironiske, krenkende og dumme kommentarer rund på hele det globale nettstedet som kan leses av venner, venner av venner, tante, onkel, sjefen, framtidige sjefer osv!
Og det er tilfeller som det har gått så tragisk galt med at de tror de kan bestemme hva vennene deres skal skrive i det uredigerte cyberspacet! Noen har tilogmed bedt folk som oppdaterer middagsretter og treningsavtaler om å slette seg fra deres u-seluktive venneliste!
Wake up!
Jeg snakker av erfaring, jeg var så nedsyret av min negative oppfatning at jeg kunne bli feberliggende i dagesvis hvis jeg så en status det sto "lykke <3". Jeg utviklet nesten brokk av bimbobildene som florerte nedover siden , jeg skrollet og skrollet , og alt som kunne ses var skjeve trutmunner og halvt igjennlukkede øyne, nå slår det meg at det muligens var en støttekampanje for pollenalergikere.. hm ny tanke. Men iallefall jeg utviklet flere ganger øyekatar, og det var ene og alene på grunn av all agresjon jeg følte over statusoppdateringer, som ALDRIG var rettet mot meg.
Så jeg bestemte meg for å konsentrere meg om meg selv, og hva savnet jeg egentlig? Intelekuel stimulans. Jeg bestemte meg for å finne lesegleden andre plasser enn på facebookveggen. Hoppe over statuser som ikke virket spesielt interessange og hvis jeg (det hender) skulle komme til å lese noe så intetsigende for mitt vedkommende at Kåre skal på jobb,men først kaffe, så lar det meg heller fasinere.
SÅ ENKELT- Og nå kan du faktisk slippe å lese noen som helst statuser, det er bare å si opp abonomentet på alle vennene dine.
Så lev et positivt laddet liv, skriv teite statuser, om ungene og hundene og bacalao, brøddeig, sol og vær og vind, og om flinke barn, verdensbeste (fyll inn det som passer), Og for all del hat Canal Digital og den forbanna teite kassadama på en hvilken som helst butikk, ALT DETTE FASINERER MEG!
Veronica Seriøs og Useriøs



lørdag 4. februar 2012

TRUE STORY -Boblejakkemafian

Så snodig vi mennesker kan være satt sammen... Ja i dag foreksempel opplevde jeg det å jage et annet menneske, uten at jeg var klar over det! (!!!!!)
Jeg er en frossenpinn og kler meg ofte ikke veldig bra men praktisk - altså varmt. Så da gradestokken krøp nedover minus siden i morges, pakket jeg meg inn i buff,skjerf,votter, lester oppover leggene og en stoooor dunjakke/boblejakke (innser nå at jeg burde tatt et bilde, får bli neste gang). Ja altså hipp og kul på tur. Da jeg allerhelst tilbringer minst tid med mister FriskLuft, så løper jeg fra A til B (som regel til og fra bilen). I dag var A og B en litt lenger distanse, men med min veltrente (heheheheh) kropp løp jeg hele veien. Da jeg hadde løpt et stykke, oppdaget jeg en herremann som løper litt forran meg. Ikke så merkelig det vel? Nei, men det forundrer meg at han bare er iført en t-sjorte og dongeribukse, han er kanskje ikke like frossen som meg da... Og sånn løper vi. Han noen meter forran meg. Av og til snur han seg og ser på meg. Jeg responderer ikke, for jeg vil ikke løpe sammen med han, hadde jeg vinket hadde han nok trodd at jeg signaliserte at han skulle vente på meg. Det er jo helt absurd at jeg skulle ha en fremmed å vente på meg. Jeg oppdager at jeg har litt dårlig tid og setter opp farten, isamme øyeblikk snur den fremmede mannen seg og ser på meg og setter også opp farten . Han snur seg oftere nå. Og jeg syns nesten løpingen hans virker litt panisk. Pluttselig stopper mannen helt utslått, legger hendene på lårene og lener seg forrover. Frostrøyken siver ut av han. Jeg slakker opp da jeg nærmer meg han. Så ser han pluttselig lettet ut og sier høyt "Åh jeg trodde du var en annen!".
Så løp jeg videre med det rareste ansiktsuttrykket i verden , jeg ville le og gråte samtidig. For det første var det komisk!!! For det andre - Hvem i helvette trodde han at jeg var!! Hvem har han gjort seg til uvenn med som var villig til å jage han i -70 iført rosa joggesko og lilla bobblejakke.. Det er jo bare for fantasien å finne ut av det. Så da var hode mitt opptatt for resten av kvelden , da donerer jeg kroppen min til sofakroken - veldig veldedig gjort Veronica (klapper meg selv på skuldra). Så kanskje jeg egner meg som personlig trener likevel, nytt mission: jage randome folk i Tromsøby - jeg er jo tydeligvis en skummel type.Skumle GANGSTA sko!Super cool bodybuilderjakke et MUSTHAVE!og ikke glem disse russiske mafialestene!!
GOD HELG
VERONICA USERIØS