mandag 30. april 2012

NY DAG NYE MULIGHETER i nytt papir

I dag har ny dag nye muligheter en ny betydning for meg. I natt hadde jeg nemlig en nær døden opplevelse. Ikke bare passerte livet i revy for meg men jeg begynte å hallusinere!
Etter flere klager fra andre siden av senga, for min kroppstemperatur, ufrivillige ynk og utslipp av kroppsveske, fant jeg det nødvendig å ta puta under armen å ta en walking dead inn til stua, og falle om i sofaen. Jeg tenkte at hvis jeg alikevel skulle dø kunne jeg dø forann tv'n. Det gikk et fantastisk inspirerende program om overvektige som besteg Killamanjaro. Og det var egentlig veldig trist, for selv om jeg ikke er spesielt overvektig lenger (og enda) så har jeg et brennende ønske om å bestige Killamanjaro. Men så skulle jeg jo dø istede...  Men ide Tromsø lufthavn begynte å varme opp flymotorene sine (ca 04.30) var programmet over, og jeg glemte Killamanjaro. Jeg hadde enda litt krefter igjen og fomlet meg inn på en annen kanal, rett inn i en storm, det regnet og blåste kraftig, det var mørkt og rollefigurene befant seg i en skog. En kvinne løp rundt å skrek "come and get me", og hun må ha løpt rundt i ring, for mannen som skulle come and get henne bare gikk i gangtempo og likevel løp hun rett i armene hans. Men da ville hun ikke bli tatt, og mannen prøvde å drepe henne med en øks. Men så kom en annen mann å drepte øksemannen med hans egen øks.

Så må jeg ha sovnet for når jeg våknet var jeg midt bland den amerikanske hæren, og en soldier så meg inn i øynene og sa at hvis det var en ting han hadde lært av krigen så var det at livet var kort og precious, og hvis 3 uker var alt han fikk med meg så tok han det. så zoomet kamera ut og den mørkhårede kvinnen han egentlig snakket til kom til syne. Lettelse.

Så må jeg ha sovnet igjen for når jeg da kom til meg selv igjen, var jeg i en koridor/kontorlanskap som tydeligvis tillhører kanal Fem. Og dette må være en av mine hallusinasjoner, for der gikk en kvinne fra femtitallet å støvsugde, tørket støv, banket i stolputer, byttet kontakt til støvsugeren, kostet med et kostbrett, iført et gult hårband, en knekortkjole med hvitt forkle og RØDE PUMPS! Og dette må jeg ha sett på i en times tid.. Før jeg døde på ordentlig.




Til min store forbauselse levde jeg igjen da mannen min sto opp for å dra på jobb, Og da såg jeg ingen grunn til å ligge i sofaen lenger og tok puta under armen og lusket meg inn på soverommet igjen.

Så er det en ting jeg har lært av i natt så er det at livet er for kort og precious til å løpe rundt i ring i en evig storm, og husarbeid bør gjøres i RØDE PUMPS, og jeg har aldri eid røde pumps, og det er jo egentlig det tristeste med det hele.

 Men nå roper  Killamanjaro come and get me, og det er et stykke å gå til afrika, så her er det bare å begynne.

Ny dag nye mu.... Denne er bedre:
-Utsett ikke annet til i morgen, enn det du er villig til å dø for å ha ugjort.-Pablo Picasso-
(bare regninger)

VERONICA USERIØS
VERONICA SERIØS

torsdag 19. april 2012

SOMMER VS HØST - dette innlegget er dedikert til min kjære storesøster Aid

Sola skinner ute. Bare noe av det irriterende blendende lyset slipper igjennom de nesten gjennomsiktige gardinene mine. Jeg hører bussen, noen som sleper føttene i asfalten, og noen sirener. Det skal vist være vår der ute. Det er ikke vår inni meg. Det er mere høst tenker jeg. Høsten er trist, forråtnelse, kald, rustne farger.

Hva er det med folk (spesielt min mor) som sier høsten har så fine farger? Jeg svarer alltid mmm, for jeg ser ingen grunn til å diskutere det noe videre, da er det bedre at de tror jeg er enig. Men brunt og rustorange er ikke mine ynglingsfarger. Jeg syns sommeren har fine farger, grønn,gul, lilla, blå. Men det kan være jeg som er rar.

Her er et utdrag fra en samtale med min mor høsten 2011:

Mamma: ......(stille)
Me: HALLO! e du dær?
Mamma: ...jaaa.
Me: ja... ka hoill du på me?
Mamma: ..eg sett å ser, det e så fint, så fantastisk...
Me: ka du ser?
Mamma: høsten, den e så fin. fargan...
Me: mmm
Mamma: Du sko ha sett det eg ser no...
Me: m. Får dem fesk?
Mamma: hmm? fardin? ja dem har no vært roen sia igår.
Me: Ja da e dem vel ferdi snart?
Mamma: .....(stille)
Me: HALLO???
Mamma: ...du ane ikkje. eg blir heilt stum. Orange, Gult og Brunt. Det e som et kunstværk. Aldeles nydelig. Du sko ha vært her.
Me: m!

Så for ordenskyld jeg syns ikke høsten er vakker med mindre det er mørkt!

Jeg tror jeg må gjøre noe kreativt, male noe sommer, jeg vil ikke føle meg høst. Jeg vil være som de livlige bekkene, som glinsende nymalte gjerder, svaiende i en sval bris som blomstene, jeg vil lukte som nyslått gress og smake som surblar og vårløk på en gang, og jeg vil være stille, helt stille men likevel ha alles opmerksomhet og nytes fullstendig hvert eneste sekund. Jeg vil være sommer.


En fotograf forvekslet meg med en modell, jeg lurte han godt!

Sommer midt i Vannvåg <3

Noen sommerbilder jeg malte for noen år siden og de henger oppe hele året, jeg elsker de.

Dette er min mor når det er sommer.
INSPIRASJON FOR SOMMEREN 2012

bading og venner

markblomster

Turer i naturen.

gress mot hud.

Kjæresta <3

Veronica Seriøs

lørdag 14. april 2012

DET HAR SEG SLIK...

Jeg har oppdaget noe rystende om meg selv, noe som virkelig slo bort bakken under føttene mine, hårreisende, sjokkerende og urovekkende undergravde sider ved det infernoet jeg kaller meg.

Det er nok noe som har vært tydelig for de rundt meg i mange år, men som jeg selv oppdaget ved en tilfeldighet en dag vi skulle planlegge noe sosialt med jobben. Jeg ga en god F (som i bokstaven f) i hva vi skulle gjøre, hvor og når, og ikke minst hva som skulle konsumeres.

Jeg ble sittende å studere kolegaene mine, det var en heftig diskusjon for å velge spisested. Der alternativene var STEIKERS vs BIFFHUSET!!! Altså Biff vs Biff! Og min stemme skulle være den avgjørende... Det var fullstendig umulig!







 Jeg er nok ikke så fin på det...



Men jeg har altså ikke meninger! I de fleste tilfeller tyr jeg til fraser som; det er det samme for meg. -det samme som deg. - dit du vil. -det er mulig du har rett. -hvis du vil..?

Jeg inser hvor irriterend dette må være for folk rundt meg. Er det bare slik jeg er skapt, er dette mitt utrykk til denne verden.?

Jeg begynte umiddelbart å granske meg selv. Hva grunnet denne meningsforlatte holdningen som hadde tatt bolig i mitt legeme? Usikkerhet? Er jeg rett og slett redd jeg ikke er verdig å ha meninger om ting.? Men så tenker jeg: hva er det å mene? Må man mene noe om alt?
Jeg tror jeg har et par meninger om ting som er viktig. Jeg har ikke selvdisiplin eller klisterhjerne nok til å sette meg inn i politikk som på verdensbasis(iallefall landsbasis) anses som viktig, så jeg har gitt opp å stemme. Og de gangen jeg har brukt min priviligerte stemmerett har jeg stemt det samme som noen andre (som 39% av resten av norge kanskje), noen jeg anser som noen med peiling, som min far. Og jeg tror jeg har noen meninger om soleklare rett og galt situasjoner.

Ellers er jeg blank. Noen ganger kan jeg ta meg i å mene det motsatte av det jeg mente dagen før, ofte utrykker jeg det til forskjellige personer, mulig jeg er norm seluktiv? Vil jeg bare passe inn? Bli likt?
Noen ganger kan jeg si at jeg likte en film, men en annen gang kan jeg mene den var overdreven og forutsigbar( og jeg tror jeg mener det).

Eller lever jeg i en likegyldighetsboble - går det ann? Må jeg være deprimert da?
Jeg tok en test på internett (utviklet av et universitet i dette universet). Mye kan tyde på det. Og det verste jeg kunne foreta meg var å isolere meg fra omverden (hvorfor sa ingen det til Doppler?)

Eller er det en barndomsmanipulert handling for å gjøre andre til lags. Jeg har f.eks aldri tatt det siste stykket av kaka, og er det 2 stykker tar jeg automatisk det minste. Er jeg gladkristen i underbevistheten?

Æsj for en idiot jeg må fremstå som! Finnes det noen som gidder å like meg i det hele tatt?

Men egentlig så mener jeg fast bestemt at jeg har rett, og jeg vet best. Men jeg gidder ikke å meddele det med andre kverulanter. De får tro hva de vil... Og jeg kan tydelig huske at jeg som barn hadde sterke meninger...













Det er mange Eller her.. Jeg tviler på at jeg kommer til å mene noe konkret uansett. Dette er håpløst.

Og jeg liker ikke biff en gang!




 Veronica Useriøs

søndag 8. april 2012

Påskekrim 2012

Så er den her igjen, høytiden som handler om ski, egg og hytter. Handlehysteriets grådighet, gotterifråtsing, dorskhet, festing. Minner mer om de 7 dødssyndene enn en kristen høytid..

Men la oss ikke henge oss opp i det, som famileunderholdning og et alternativ til påskeeggdekorering har familien Mortensen laget en egen Påskekrim. 
Dette går under kategorien familieunderholdning, og bør heller brukes som inspirasjon for dere andre.


GOD PÅSKE!!




NISTEMYSTERIET!
Da var den etterlengtet påskeferien endelig i gang for den perfekte lille familien, i den perfekte lille leiligheten i den perfekte flotte og kulturelle byen i en aldeles perfekt verden.

Nemo hadde tatt seg fri fra sfo, og tyvstartet påsken med å overraske foreldrene med perfekte og nybakte rundstykker, som de kan ha med seg på sin årlige perfekte påskeskitur.








Nemo’s perfekte mor Verissa, kommer først hjem til den fantastiske overraskelsen.

Så kommer hennes perfekte ektemann og Nemo’s stepappa Renerick hjem og han blir  nesten like forferdet. Renerick har over en årrekke vært en lukte entusiast og har trent opp luktesansen sin til å lukte nybakte rundstykker på mils avstand, så han kjørte på rødt lys de siste lyskryssene for og komme fortere hjem. Og det var en liten anelse skuffelse i øynene hans da han skjønte det var nistemat for den årlige perfekte påskeskituren.

Da var det bare å komme seg på tur, og alle tre begynte å pakke.

Renerick gikk ned i kjellerboden for å hente frem skiene, der møter han vaktmester Hammer.
Han skulle også på tur i villmarken sammen med nymfeparakitten hans Sofie.
Hun gikk ikke på sfo og hadde vanskeligheter med baking, hun hadde altså ikke overrasket ham med rundstykker da han kom hjem. Men de skulle ta med Honningkorn.

I den perfekte lille familiens sekk var det ikke honningkorn. Men 3 appelsiner, tre sjokolader,3rett i koppen, 3 rundstykker Og årets sfo-produserte påskekylling.
Fru Hansen over gangen ønsket oss god tur og håpet vi ble lenge borte.
Turen starter og sola skinner.
Men bare etter noen hundre meter i løypa møter vi Therese Johaug, Hun hoier og peiver med armene for å få oppmerksommhet. Men den lille familien prøver fortvilt å overse henne, hun har i lengre tid prøvd å komme i kontakt med Verissa for å få noen tips i staking, Verissa har nemlig flere uofesielle verdensrekorder innen staking.
Hun gir omsider opp, så da kan turen fortsette.

Etter langt om lenge kommer de til ødemarken, og den årlige tradisjonen starter, nemlig å pynte plassen med påskeegg.
Det blir veldig koselig og familien er klar for nistemat.
Alt virker tilsynelatende perfekt da utpakkingen startet...
Men Nemo var den første til å konstatere at her har det hendt noe kriminelt! Og det ble fullstendig tydelig da de fikk se den triste sannheten. Noen hadde rappet 2 1/2 rundstykke!!!

Det var kaos i noen minutter og beskyldninger fløy igjennom luften som misiler.

Pluttselig oppdaget Verissa at Renerick pluttselig var borte. Bare hatten hans lå igjen.
Nå skjønner jeg ingenting sa Verissa, først så blir de perfekte rundstykkene stålet og nå forsvinner den perfekte mannen min også!

Slapp av sa Nemo, jeg hvet hvem som har tatt rundstykkene og hvor Renerich har tatt veien!


......