søndag 25. november 2012

Julekalender

Jeg prøver å være en god mor, og enhver god mor lager julekalender til barna sine. Sånn er det bare, harde fakta! Men det skal jo bare være små nusselige og ikke dyre ting. Men det er vanskelig å finne kalendergaver til gutter. Noen som har tips?

 
Jeg husker en venninne av meg som fikk alt mulig i kalenderen, morsomme sokker og hårstrikk, noen ganger fikk hun film og andre ganger binders. Hver pakke var spesielt pakket inn, med sløyfer og morsomt papir. Åhhh som jeg misunnet henne.

Missforstå meg rett, jeg hadde også en god mor. Som også lagde kalender. Til meg.

1 Desember, jeg er så spent. kaster teppe på gulvet og løper inn i stua. Der sitter min mor allerede våken. Hun er alltid våken. Hun drikker kaffen sin. Og hun strikker. Det er helt mørkt både inne og ute. Bare adventstjerna lyser i vinduet bak henne. Jeg greier ikke å holde tilbake det spente lure smilet mitt, lister meg bort til veggseksjonen, ser bak bilder, i skuffene og klatrer opp for å se på øverste hylle. Da lurer min mor på hva jeg holder på med. Jeg bare smiler lurt tilbake og fortsetter søket mitt. Hun har gjemt den første kalenderpakken skikkelig godt denne gangen. Men skolen skal rekkes og jeg innser at jeg må be om tips. "Ka du meine, tips?" sier min mor og ser litt irritert på meg. "Kkkaleendergaven..?". -"Å helsikka det har eg glømt!" -"åh okey."
Når jeg går til skolen føler jeg meg litt små teit som trodde at noen skulle gidde å lage kalender til meg. Jeg funderer også på hva de andre sikkert har fått... Og på hva jeg skal finne på at jeg har fått.

2 Desember, og skuffelsen fra i går sitter litt i kroppen enda. Men min mor forsikret meg om at hun skulle huske det i dag. Så jeg ser meg litt rundt i stua. Og den er ikke særlig godt gjemt i dag. En rød nissepose med tallet 9 (?) står ved min brors konfirmasjonsbilde. Jeg blir lettet, og åpner posen som er kald. Og rund. Jeg blir en smule skuffet over å finne en mandarin i posen. Men det viser jeg ikke. Min mor strikker. Det er viktig å telle når man strikker.

Så når min sønn ser litt oppgitt på meg etter å åpnet kalenderen og får viskelær for 12 gang, tenker jeg at til neste år skal du få mandariner...

Veronica Useriøs

lørdag 10. november 2012

GOD HELG HVER HELG

God helg brukes litt vel ukritisk i disse tider, og det får meg til å tenke litt. Det overrasker meg til stadighet at jeg så inderlig ønsker folk og fe en god helg. Altså det er jo ikke slik at vi bare har en helg i året. Nei jeg må like forbaska ønske alle sammen en ny god helg hver 7 dag. Jeg lurer på om jeg skal starte en motbevegelse mot god helg prinsippet. Dessuten kan en god helg være så mangt. Det jeg forbinder med en god helg er nødvendigvis ikke det postmannen forbinder med en god helg.

Veronica's God Helg:

 - Helgevasken (jeg har liksom aldri trivdes i å vasse rundt i min egen mainnskjit)

vaske+joggesko =trening

- Taco/Pizza (eller en annen variant som min far kaller "fremmedmat")

-Nytt på nytt (og hver fredag håper jeg Atle Antonsen er gjest.. )

- Stearinlys

-Spillekveld med verdens dårligste taper på 9 år


- SMÅGODT (det viktigste punkte)

-Søndagsfrokost med crewe i familien Mortensen

-Helgen bør også ha randome innslag av andre familie/venner medlemmer (normal people scare me..)


Så har jeg vel en standard god helg da......

Men min far som sjelden tar helg han er god på helg. Noen ganger varer helga hans bare noen få timer. Legger ved et god helg bilde av min far. Denne helga var så kort at han beholdt arbeidsklærne på under helge fotbadet, hans eget lille hjemme spa. (arbeidsmoralen er på topp)!



GOD HELG ALLE SAMMEN MED ELLER UTEN FREMMEDMAT OG FOTBAD

Veronica Seriøs og Useriøs


lørdag 3. november 2012

Trening et nødvendig onde

Jeg hater å pushe meg selv, jeg hater at instuktørene pusher meg. Når timen starter og pulsen øker, tenker jeg "hva fan gjør jeg her, det er enda 50 min igjen, jeg kommer til å dø!"
Hver treningsøkt gråter jeg inni meg. Jeg tenker at instruktøren skulle bare visst!
Jeg tenker at de skulle selv ha prøvd å vært så krøpling som jeg er, det er en hel prestasjon i seg selv å stå opp om morgenen.Jeg holder ut til timen er slutt for å fortelle dem nøyaktig hvordan det er stillt med meg.

-Kronisk betennelse i begge skuldrene
-Jeg har brukket begge albuene (!)
-kronisk tarmsykdom
-vond akilles
-barneastma
-atopisk eksem
-bekkenløsning
-nerver som ligger i klem i nakken
-det hender også at jeg er gravid
(noen ganger legger jeg til diagnoser som kvalm,feber,migrene, mangel på søvn,hudkreft, røykefot,blindtarmbetennelse, lepra, svartedauen  +++)



Men når timen er over er jeg så glad den er over og innser at det er bare patetiske mennesker som unskylder seg overfor instruktørene.

Jeg innser selvsagt også at listen min bare er tull og ikke noe som preger meg nevneverdig i treningen eller ellers i livet forøvrig.

Jeg syter for treningen er hard, fordi det er tungt, og det er ingen andre på treningsenteret som har det noe lettere enn meg. JEG ER EN SYTPEIS!
Men jeg trener likevel, flere ganger ganger i uka. Fordi det er nødvendig.
Selv om jeg kreker meg hjem med ømme muskler og gangsperra på tvers av kroppen, undrene på om det virkelig er vits å holde seg i form som ung å ha vondt for å gå i trapper, for å være sprek som 70 åring..
Den som lever får se..




Veronica Seriøs og Useriøs


PS: Hørt i garderoben; "Ta et bilde av meg nå, jeg ser skikkelig svett ut!" 
Jeg er genuint bekymret for den neste generasjonen. Og frykter at om 10 år kommer jeg til å hate alle og enhver..