søndag 3. mars 2013

Lille prinsesse

Lille prinsesse

Blomsterkrans i gullgyldenthår
sommeren kom så tidlig i år
Lette barbente trinn
et ansikt med røde solbrente kinn
Minst femten myggstikk på begge lår
-som bare ei jente med nettkjole får
To øyne som lyser av nyfikenhet
et smil som stråler fra et barnesinn
og dagen er bare, bare din
lille prinsesse
 
 
 
 
Veronica Seriøs

lørdag 2. mars 2013

Lobbyvirksomhet...

Det er ingen hemmelighet at vi som får barn ønsker samme (u)løkka før alle andre rundt oss. Og av uante grunner er min venninnegjeng alvorlig trege på å reprodusere seg.
Så i dag tok jeg med meg min egenproduserte hjerteknuser (som er så sjønn at han kan få menn til å gro egstokker! (almost true story.)), med på cafè på et bakholdsangrep på mine mest etablerte venninner. Der sendte jeg han rundt bordet med oppdrag som ville vekket morsfølelse hos en agurt.

Så nå er det bare glede seg, og se om dagens lobbyvirksomhet bærer frukter om ca 9 mnd.

Bildet er tatt med mitt komplekse Nikon camera, jeg vet ikke hvilke instillinger jeg hadde, og bildet er redigert i photoscape. Brun toningen skjuler det rødgule i orginal bildet
Men modellen var upåklagelig.
Han er så søt her, syns det ser ut som han har en hemmelighet, babyer er littt hemmelighetsfulle som om de sitter og vet svaret på det store spørsmålet "hva er meningen med livet"..


Veronica Seriøs (med en finger for lite da den på mystiskvis ble en bitering)
 
 

tirsdag 26. februar 2013

nettbutikk tips

Favorittbloggern har fått nettbutikk
besøk vinkel og se hva du kan få kjøpt av den kreative dama http://www.mrs-hardy.com/

Blant annet kan du kjøpe bildet av barna på stranden. Det ønsker jeg meg faktisk!
(30 års gave kanskje..?)

veronica savne mann sin heilt seriøst

FESTIVALBURSDAG

Idèen til Festivalbursdag kom da Bursdagsbarnet bestemte seg for å EEEELSKE festivalbånd, som jeg selvsagt hater. Basseluskbeffengte sykdomselskende og svette festivalbånd kan egentlig bare ta spingfart rett inn i det svartaste hullet der solen aldri skinner.

Men iallefall, festivalbåndene vi klippet opp i pappir holdt ikke særlig lenge på sukkerberusede 9 åringer.

Vi fikk snille tennåringer til å stille til disposisjon, og sto for ansiktsmalingen, og etterhvert kjente vi ikke igjen alle bursdagsgjestene. Det syntes de var hysterisk morsomt, som etterhvert ble irriterende.

vi hadde en mat og drikke bod som hadde diverse kaker, pølse, snacks og brus. Det var min posisjon.

Mannen min sto for blikkboks konkuransen, en av klassens sweet hearts ble kveldens champion til guttas store fortvilelse. Tenkes noe så irriterende som å bli slått av en jente?

Vi hadde også et diskotekområde som egentlig skulle være et konsertområdet men hverken Metallica eller Justin Biber var ikke ledig den dagen så da var cd "the next best thing"...

Gamle spillpenger ble omgjort til bonger, det va et sant klipp og lim helvete, men det var verdt det. Alle stasjonene var merket med samme merker som på bongene. Det var den største hitten, at de måtte betale for alt med bonger, noen ble etterhvert blakke og måtte synge eller gjøre andre ablegøyer for å få et glass brus.. MOAHAHAHAHAH

Noen tok bonger med seg hjem for å bruke i deres bursdag, så da var det vel nok en føsteplass på meg for årets beste barnebursdag. *STÅENDE APLAUS TIL MEG SELV* (og min bedre halvdel )

Nesteårsbursdag kverner allerede rundt i hodet mitt, sønnene min har ønsket seg en spabursdag, hvordan skal jeg få det til!!!!!!!!!! Kan det bli litt dyrt kanskje.......

Veronica Seriøs og Useriøs

mandag 25. februar 2013

Home is where the heart is

Fikk kamera i julegave, endelig skulle jeg ta fine bilder. Det skulle jeg virkelig. Men sannheten er at jeg ikke forstår en ting av det kameraet. Det er faktisk bare flax hvis jeg i det hele tatt får slått det på. Ja eller nesten så galt da..

 
Mennesker som lever er helt umulig å ta bilder av, det bare blir blørri hudfarger drægd over bildet. Noen kanskje kaller det kunst. Ikke jeg.


Da døde mennesker ikke er så tilgjengelig som man skulle ønske må jeg nøye meg med å ta bilder av døde ting. Og noen bilder blir bra. Men jeg aner ikke hva jeg har gjort.
Her foreksempel (spesielt at jeg ikke valgte forkortelsen f.eks her men ok), har jeg tatt nesten samme bilde men fokuset har forflyttet seg. Hvordan gjorde jeg det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!




 

 
 Noen som kan lære meg å ta bilder?

DIY!
 
Hvis du ønsker deg like søte hjerter i dine vinduer er det en enkel DIY sak, trekuler fra søstrene grene og ståltrå fra biltema.
 
Tre kulene på ståltråen og fest ståltråden slik at det blir en runding,deretter former du den i den formen du ønsker, hjerte eller ikke hjerte.
 
Jeg liker trekulene, jeg liker naturmaterialer generelt, de myker opp i det store stuevinduet som er inrammet av de hvite sterile gardinene mine (som var fantastsisk å henge opp etter den røde og pompøse julen).
 
Veronica Seriøs

mandag 18. februar 2013

En verden full av historier

Hvorfor er min historie verdt å fortelle? Er den egentlig det? Hva gjør meg interressang?

Jeg så en gulrotstump, en sneip og en hundebæsj i grøfta i går. Der lå det som et bilde på livet til noen jeg adri har møtt. Der lå det som et vakkert stilleben med snøen som et glittrende lerret. Der lå det som en ulest biografi.

Hvordan er din historie, ditt liv, har du tenkt på det? Er det en råtten grønnsak i snøen omringet av søppel og dritt?

Histroriene vi forteller om oss selv vil vi skal gjøre oss interressange. Noen bruker drama, og noen overdriver mens andre bruker humor. Og vi tolkes av folk rundt oss. Tilogmed av folk vi ikke forteller historien vår til. Og hva ser de? En sneip, en gulrotstump og en hundebæsj?

Noen ganger får man ikke sjangsen til å si; Dette er historien om meg.

Men dette er historien om meg.

Her jeg står nå, er det vakkert.

Men veien hit har vært lang, kald og vanskelig. Men vakker.
 
 
Veronica Seriøs
Innlegget er dedikert til et liv og en historie til en som har en historie som er mer interresang enn min.
 


lørdag 16. februar 2013

Basert på en HELT sann historie fra virkeligheten

Når det ikke er meningen at du skal mestre noe eller lykkes i (etter statlige instanser) lette utfordringer.

På min mail fra skatteetaten: Melde inn barnets navn på nettet

Oi så lettvindt dagens samfunn egentlig er blitt, og uvitende om det komplekse og overhode ikke ukompliserte systemet som Altinn hadde "tilrettelagt" for meg.

 
Vel jeg satte meg ned. Logget meg inn og trykket på linket for registrering av barnets navn. Da må vi igjennom en ekstra sikkerthets innlogging for et høyere sikkerhetsnivå. Men systemet godtar ikke koden. Og ber om en sikkerhetskode fra kodebrev datert i 2011, jeg har bare et kodebrev fra 2012.. Jeg sperres i en time.

 
20.45 gjentar jeg prossedyren men nei jeg sperres igjen. Nå overlater jeg registreringen til mannen min.

21.45 Sperres han også...

Dagen etter lykkes vi på mirakuløst vis. Men vi registrerer mellomnavnet på feil plass (antikrist!!!!!).
Vi logger inn for å endre det. Vi sperres IGJEN. Min gode forstand takker for seg og forsvinner.

 
Vi sender inn navneregistreringen inn pr post.

Jeg møter opp på skatteetatens kontor.

-Da jeg skulle registrere mitt barns navn på nettet..
-Det går ikke ann å registrere navn på nettet.
- Jo jeg fikk en mail og jeg gikk inn fo.....
-Det går ikke ann å registrere navn på nettet, det må sendes inn pr post.
-Det er det jeg har gjort. Men da jeg skulle registrere navnet..
-Det går ikke.
-Så ba den om en kode fra kodebrev datert i 2011 men jeg har et kodebrev fra 2012..?
- Det er fordi det ikke går ann å registrere navnet på nettet, du må gjøre det pr post.

Undertegnede puster langsomt..

 
-Nå tilter det snart for meg, jeg trenger at noen fikser det slik at jeg får et gyldig og gjeldende kodebrev slik at systemet kan fungere også for meg...

-Det kan ikke jeg hjelpe deg med, da må du snakke med altinn.

Hun skyver et ark bort til meg over pulten hennes med et telefonnr på.

-HALLELUJA! Tusen takk det er nettopp det jeg ønsker meg, å snakke med noen som kan hjelpe meg.

 
Veronica dødts Seriøs

PS eg elske Atle Antonsen i tv-serin ETATEN og NAV




søndag 10. februar 2013

Morsdag


Jeg er ikke verdens beste mamma, det vil jeg ikke påstå. Men som min mor, elsker jeg barna mine selv om jeg har (velment)gulp i håret(som jeg vasket..husker ikke sist), strekmenn på diverse møbler, skittentøy med ulike halvspiste slikkerier i lommene, smuler i flossteppet, smilefjes på kjøleskapsdøra (av ketchup), amme bh'er med(hengepuppe)hold, en signalgrønn vippestol i mitt (tilsynelatende) perfekte interiør, strekmerker som går rundt meg (og under og over meg), og når jeg føler i et øyeblikk at jeg har kontroll og er litt ovenpå, så knuses et glass, en vase, eller en pakke mel søles utover gulvet (allerhelst med et glass melk i følge), og likevel smelter jeg når de snørrette og full av jord, tilsmort av leverpostei og toppet med glitter trynene deres løper inn i den hvite (nye) blusen min, og de små brune (fra håndleddet og ned), og lubbne armene deres fletter seg rundt kroppen min.

Og slik har min mor elsket meg, og det er nok. Ingen er verdens beste, det er bare noe som står på et kort. Vi er (uglamorøse) mammaer og det er evig nok i all overskuelig framtid. Å elske barne sine.

Så om vi (jeg) setter falskvipper og lakker neglene i (porno)rød farge og synker ned i sofaen meg en stor kopp (oppkvikkende) te og later som (legge ut bilder på nettet) om det å være mor er en bedagelig tilværelse, så la oss(meg) få lov til det (innimellom leverpostei-hårwox og skjitbleia).

Grattis med morsdagen til MIN mamma som elsket meg gjennom tygt og tynt. Og dere andre som er "verdensbeste mamma" gratulere til dere også, morsdagsgave fra meg er en ny liten DIY.

Du trenger:
-porselenskopp som passer ditt barns fot (min er fra Søstrene Grene)
-glass og poselensmaling
-pensel
-stekovn for herding

Så velger du selv om du setter "verden beste" foran MAMMA eller ikke, og uansett er det godt nok.


 
 
veronica seriøs
 
 

tirsdag 29. januar 2013

When you think about love

For tre sommrer siden traff jeg min mann. For meg verdens beste mann. Jeg ser på han i dag og lurer på hvordan jeg kunne få ham. Snille gode mannen min. Flere ganger i døgnet faller jeg pladask for han. Kjekke sterke mannen min. 

Noe så u-glamorisert som baksiden av en tegneblokk ble hans gave fra meg på vår første anniversary.





















Påstemplet en strofe fra "sangen vår" av Dolly Parton.

I bryllupet overrasket vår nære venn Lise med en egen verson bare til oss. Nydelig var det.
(trykk på Lise eller egen verson for å komme til youtube profilen hennes)

Veronica Seriøs og INLOVE





mandag 28. januar 2013

DO WHA DIDDY..

Jeg er ingen kunstner, men jeg pleier å male. Allerhelst med akryl, men aquarell og oljemaling forekommer også.

Inspirasjon henter jeg fra Overalt. Noen ganger vil jeg at et bilde skal gi meg en følelse og da kan jeg google f.eks fornøyd. Eller jeg ser steder som inspirerer meg.

Jeg tegner også en del, og det er jeg litt god på ifølge meg selv. Men jeg kan ikke tegne whatsoever hvis jeg ikke har noe å se etter. Det blir rett og slett barnetegning om jeg skal tegne fra mitt eget hode.

(mobilbilde)
Men dette bilde gjør meg rett og slett i godt humør, og hvis du lurer så ja jeg har dilla på den sangen hver dag!!  Og det passer jo bra siden det er det eneste jeg kan fra den sangen - do  wah diddy osv.

Det er akrylmaling og titanblyanter (tror det heter det), og noe interiørmalingsrester. Og bokstavstempler.
Et redskap jeg bruker mye på mine bilder er svamper, lindex-kortet mitt og en sånn som man sletter ut spakkel med. Det er en flat ting med et håndtak i toppen. Jeg er ikke så oppdatert på verktøyterminologien tydeligvis.

Veronica Seriøs

søndag 27. januar 2013

Pannkakor min livrett!

De to tingene jeg liker best her i verden er Enkelt og Billig.
Så her er tidenes enkleste og billigste DIY - Do it your self. På norsk -Skap det selv - SDS =)


 
 
Sett deg ned med et paspatur og favoritt bladet ditt og let etter et motiv som er fint.

Jeg elsker mitt pannkakor bilde.

Veronica Seriøs

tirsdag 22. januar 2013

Isn't funny...

En gang og en annen gang.
Men først den ene gangen. Det var den gangen jeg plukket med meg et gratis postkort på en cafè.
På kortet sto det et dikt.

En annen stemme de samme ordene. Andre ord, likevel den samme stemmen.

Jeg sendte sporenstreks mail til forfatteren Fredrik Hossmann og lurte på hva dette diktet betydde. Men så irriterende som "kunstnere" kan være svarte han bare at det betydde det jeg ville det skulle bety. Aksom jeg ville det skulle bety noe.

Likevel gikk livet videre og ca 10 år etterpå var den andre gangen. Og det var den gangen da jeg og noen venner var i hovedstaden på sommerferie, og vi gikk opp og ned Karl Johansgate (for det er det vi nordlendinger gjør i oslo).  Og like ved stortinget satt en mann på en campingstol å leste fra en bunke hvite A4 ark. Han hadde en tettsittende svart dess og hvit penskjorte. Foran han lå det en hatt, som da var et symbol på et kassaapparat. Og etter å passert denne mannen noen ganger følte vi at vi hadde snyltet hans ord, eller fortelling eller hans tilstedeværelse og preformance midt på den brostensbelagte gata. Så vi ble enige om at hvis han satt der neste gang vi skulle den vegen så skulle vi sannelig gjøre opp for oss.
venn1
meg

Og så jeg gjorde, gikk bort og slapp mine (egentlig beregnet for øl) mynter ned i hatten hans. Mannen takket meg høflig og stakk meg en liten hvit lapp.

På den sto det:

Fredrik Hossmann, Poet, gateartist og livskunstner




Veronica Seriøs

onsdag 16. januar 2013

Bursdagseliten

Noen ganger er jeg så genial at det nesten er flaut. Og jeg har nesten en kokuranse med meg selv om hele tiden å komme på noe mer genialt.

Og barnebursdagene er blitt et psykisk slit. Det er prestisje å ha en vellykket barnebursdag, og med dagens bursdagskultur er det vanskelig å komme på noe genialt. Barnebursdagene er ikke lenger en kake med lys og glorete papphatter. Det er bassengbursdag, bowling bursdag og hoppeloppeland går visst aldri av moten.

 
Jeg elsket bursdag, og sannelig ble jeg overrasket over disse fantastiske my little pony hattene! Meg i turkis.
 
 
Så for å knuse de andre foreldrene, og meg selv, holder det ikke med moteriktige sugerør og flaterende bilder av spisebordet estetisk korekt dekket og matcende ballonger.

8 års dagen var en suksess VANNKRIG, Selv voksne liker vannkrig.
Viktig å opplyse i innbydelsen om ekstra skift, akkurat som med bryllup der drikken må betales selv, det MÅ stå i invitasjonen.

Jeg gnikket meg i hendene når foreldren kom å hentet sine våte håpefulle som sa det var den beste bursdagen de hadde vært i. TAPERE hylte jeg etter dem (inni hode mitt).

Før 9 års dagen slet jeg og måtte vri hode i eddik for å toppe VANNKRIGEN. Hva jeg kom opp med får du vite i et annet innlegg.


Veronica Useriøs

Sockbunny

I jula har jeg avlet frem to sokkekaniner. Og søte ble di. Det ble fine gaver til mine to tantebarn på 3 år. Jeg er usikker på hvor lenge de overlever, men hensikten var å se gleden i deres øyne da de skjønte at kaninene var laget av sokker. Og det min venn er i deres små øyne ren magi!

Innpakkingen var fin koffert fra søstrene grene =)

Inpirasjonen fikk jeg fra ynglingsbloggen min Hardy jenta. Jeg kunne byttet hjem med henne på dagen. Men nok om det. HER er hennes kanin, og her finner du også link til oppskrift på denne lekkerbisken! OHYEA! YOU KNOW YOU WANT IT!


Det beste er at det var lett som en fjert. Direkte Pinkelt!

Veronica Seriøs

PS: Håper jeg ikke blir den teite tanta som bare gir sokkekaniner...

lørdag 12. januar 2013

Interiør og "hjem"

I dag er jeg i det gavmilde hjørnet, ja tenkes det!
Som interiørdesigner får jeg ofte uofesielle spørsmål som "hva synes du jeg bør gjøre med kjøkkenet?", eller "hvilken farge anbefaler du her?".  Så i dag skal jeg gi mine lesere mine 3 beste Interiørtips helt GRATIS!

Interiørtips nr.1 er alfa omega, du kan gjøre hva du vil med interiøret og er dømt til å mislykkes hvis du ikke har nr.1 på plass.

HOLD DET RENT! (og litt ryddig)

Et skittent hjem er et utrivelig og stygt hjem. En pakke våtservietter er en hemmelig hjelper, de er mild mot de fleste materialer og krever lite forberedelser.

Interiørtips nr.2 er til alle dere som plutselig oppdaget at trepanelet gikk ut av mote for 20 år siden, hvis dere ikke har en spesiell stil og bare vil ha et nøytralt og friskt hjem, så velg hvite og gråtonede farger. Spør de i butikken om det er rødt i fargen, vårt kalde vinterlys kan få fargene til å bli veldig rosa så ungå så mye røde pigmenter, det bør de i butikken vite mer om.


Interiørtips nr. 3 er et tabu-tips, og jeg fornermer nok en del småbarnsforeldre med dette men skitt au.

For noe av det minst flaterende i et hjem er syvogtyve ulike barnehagebilder! Så nå er det almenkjent. Du skal ikke kaste de bare scanne de inn på pc'n, og ha det siste hengende på kjøleskapet.


 
Bygdejenta i meg savner "heim" når jeg er i storbyen hvor jeg har bodd de siste 5 årene. Men nå har jeg malt et bilde som gir meg den samme følelsen som jeg får når ferga legger til kai i Skåningsbukt. Og derfor har jeg kalt det for nettopp "HJEM".

Veronica Seriøs



mandag 7. januar 2013

Lykkens år 2012

Ja så er det over. For alltid vil jeg tro. Men likevel er det jo ingenting som fysisk sett er over annet en tidsbeskrivelsen som avsluttes med totusenogtolv. Og det er ganske fint å tenke på.

Men likevel er en trist epoke avsluttet i det herrens år 2012. Faktsik det beste som kunne skje på denne jord, neida jeg setter fred høyere  men la oss være ærlige og ikke minst realistiske, det kommer jo ikke til å skje i dag.  Eller i morgen.

Jeg hvet ikke hva den medisinske betegnelsen er men jeg har lidd av det i mange år. Jeg husker da det startet tidlig i barndommen. Da jeg solgte buketter av ugress til de utsultede og tuberkolose herjede kroppene fra Russland, som kom til velferds norge for å fiske og se på lubne blonde snørrunger overfort på kjøttkaker og brunost. De underkuede hvitløkskroppene deres dampet av sigarettrøyk. Men høflige var de, når de ikke var opptatt med å stjele fra oss rike selvsagt, og kjøpte ugresset jeg hadde grafset til meg fra grøfta med pølsefingrene mine.

Her er jeg lykkelig uvitende, før den sjebnesvangre hendelsen.
 
Og de blanke pengene ble små skatter i hånden min, som jeg lukket hardt for ikke å miste den ærlig tjente formuen jeg ikke kunne handle et pøkk for på milevis avstand. 

Og det var da jeg oppdaget det. PENGER STINKER!!!! De stinker som svette basselusk og sykdomsbefengte underernærte svære russiske mafiabosser. Og de etterlater seg et belegg på huden som ikke kan skrubbes vekk, tro meg jeg har prøvd.

Og sånn er det jeg har fobi for penger, mynter, ting av metall som kan minne om penger.

Og da når min store skrekk værstingen av alle mynter blir slettet som norsk valutta, da blir fobi hjertet mitt lykkelig og året 2012 blir å huskes som et lykkens år.

FARVEL TIL 50 ØRINGEN! WOHO


(Når man lider av en fobi er det hensiktsløst å prøve å overbevise den rammede om andre senarier som er verre, det gjør det bare verre. Så spar energien)

Så nå lurer jeg på hva 2013 skal gjøre for meg.. Slette alle jordas edderkopper kanskje?

Veronica Seriøs


Her er jeg som matglad baby sekunder fra å bli kanibal.