tirsdag 29. januar 2013

When you think about love

For tre sommrer siden traff jeg min mann. For meg verdens beste mann. Jeg ser på han i dag og lurer på hvordan jeg kunne få ham. Snille gode mannen min. Flere ganger i døgnet faller jeg pladask for han. Kjekke sterke mannen min. 

Noe så u-glamorisert som baksiden av en tegneblokk ble hans gave fra meg på vår første anniversary.





















Påstemplet en strofe fra "sangen vår" av Dolly Parton.

I bryllupet overrasket vår nære venn Lise med en egen verson bare til oss. Nydelig var det.
(trykk på Lise eller egen verson for å komme til youtube profilen hennes)

Veronica Seriøs og INLOVE





mandag 28. januar 2013

DO WHA DIDDY..

Jeg er ingen kunstner, men jeg pleier å male. Allerhelst med akryl, men aquarell og oljemaling forekommer også.

Inspirasjon henter jeg fra Overalt. Noen ganger vil jeg at et bilde skal gi meg en følelse og da kan jeg google f.eks fornøyd. Eller jeg ser steder som inspirerer meg.

Jeg tegner også en del, og det er jeg litt god på ifølge meg selv. Men jeg kan ikke tegne whatsoever hvis jeg ikke har noe å se etter. Det blir rett og slett barnetegning om jeg skal tegne fra mitt eget hode.

(mobilbilde)
Men dette bilde gjør meg rett og slett i godt humør, og hvis du lurer så ja jeg har dilla på den sangen hver dag!!  Og det passer jo bra siden det er det eneste jeg kan fra den sangen - do  wah diddy osv.

Det er akrylmaling og titanblyanter (tror det heter det), og noe interiørmalingsrester. Og bokstavstempler.
Et redskap jeg bruker mye på mine bilder er svamper, lindex-kortet mitt og en sånn som man sletter ut spakkel med. Det er en flat ting med et håndtak i toppen. Jeg er ikke så oppdatert på verktøyterminologien tydeligvis.

Veronica Seriøs

søndag 27. januar 2013

Pannkakor min livrett!

De to tingene jeg liker best her i verden er Enkelt og Billig.
Så her er tidenes enkleste og billigste DIY - Do it your self. På norsk -Skap det selv - SDS =)


 
 
Sett deg ned med et paspatur og favoritt bladet ditt og let etter et motiv som er fint.

Jeg elsker mitt pannkakor bilde.

Veronica Seriøs

tirsdag 22. januar 2013

Isn't funny...

En gang og en annen gang.
Men først den ene gangen. Det var den gangen jeg plukket med meg et gratis postkort på en cafè.
På kortet sto det et dikt.

En annen stemme de samme ordene. Andre ord, likevel den samme stemmen.

Jeg sendte sporenstreks mail til forfatteren Fredrik Hossmann og lurte på hva dette diktet betydde. Men så irriterende som "kunstnere" kan være svarte han bare at det betydde det jeg ville det skulle bety. Aksom jeg ville det skulle bety noe.

Likevel gikk livet videre og ca 10 år etterpå var den andre gangen. Og det var den gangen da jeg og noen venner var i hovedstaden på sommerferie, og vi gikk opp og ned Karl Johansgate (for det er det vi nordlendinger gjør i oslo).  Og like ved stortinget satt en mann på en campingstol å leste fra en bunke hvite A4 ark. Han hadde en tettsittende svart dess og hvit penskjorte. Foran han lå det en hatt, som da var et symbol på et kassaapparat. Og etter å passert denne mannen noen ganger følte vi at vi hadde snyltet hans ord, eller fortelling eller hans tilstedeværelse og preformance midt på den brostensbelagte gata. Så vi ble enige om at hvis han satt der neste gang vi skulle den vegen så skulle vi sannelig gjøre opp for oss.
venn1
meg

Og så jeg gjorde, gikk bort og slapp mine (egentlig beregnet for øl) mynter ned i hatten hans. Mannen takket meg høflig og stakk meg en liten hvit lapp.

På den sto det:

Fredrik Hossmann, Poet, gateartist og livskunstner




Veronica Seriøs

onsdag 16. januar 2013

Bursdagseliten

Noen ganger er jeg så genial at det nesten er flaut. Og jeg har nesten en kokuranse med meg selv om hele tiden å komme på noe mer genialt.

Og barnebursdagene er blitt et psykisk slit. Det er prestisje å ha en vellykket barnebursdag, og med dagens bursdagskultur er det vanskelig å komme på noe genialt. Barnebursdagene er ikke lenger en kake med lys og glorete papphatter. Det er bassengbursdag, bowling bursdag og hoppeloppeland går visst aldri av moten.

 
Jeg elsket bursdag, og sannelig ble jeg overrasket over disse fantastiske my little pony hattene! Meg i turkis.
 
 
Så for å knuse de andre foreldrene, og meg selv, holder det ikke med moteriktige sugerør og flaterende bilder av spisebordet estetisk korekt dekket og matcende ballonger.

8 års dagen var en suksess VANNKRIG, Selv voksne liker vannkrig.
Viktig å opplyse i innbydelsen om ekstra skift, akkurat som med bryllup der drikken må betales selv, det MÅ stå i invitasjonen.

Jeg gnikket meg i hendene når foreldren kom å hentet sine våte håpefulle som sa det var den beste bursdagen de hadde vært i. TAPERE hylte jeg etter dem (inni hode mitt).

Før 9 års dagen slet jeg og måtte vri hode i eddik for å toppe VANNKRIGEN. Hva jeg kom opp med får du vite i et annet innlegg.


Veronica Useriøs

Sockbunny

I jula har jeg avlet frem to sokkekaniner. Og søte ble di. Det ble fine gaver til mine to tantebarn på 3 år. Jeg er usikker på hvor lenge de overlever, men hensikten var å se gleden i deres øyne da de skjønte at kaninene var laget av sokker. Og det min venn er i deres små øyne ren magi!

Innpakkingen var fin koffert fra søstrene grene =)

Inpirasjonen fikk jeg fra ynglingsbloggen min Hardy jenta. Jeg kunne byttet hjem med henne på dagen. Men nok om det. HER er hennes kanin, og her finner du også link til oppskrift på denne lekkerbisken! OHYEA! YOU KNOW YOU WANT IT!


Det beste er at det var lett som en fjert. Direkte Pinkelt!

Veronica Seriøs

PS: Håper jeg ikke blir den teite tanta som bare gir sokkekaniner...

lørdag 12. januar 2013

Interiør og "hjem"

I dag er jeg i det gavmilde hjørnet, ja tenkes det!
Som interiørdesigner får jeg ofte uofesielle spørsmål som "hva synes du jeg bør gjøre med kjøkkenet?", eller "hvilken farge anbefaler du her?".  Så i dag skal jeg gi mine lesere mine 3 beste Interiørtips helt GRATIS!

Interiørtips nr.1 er alfa omega, du kan gjøre hva du vil med interiøret og er dømt til å mislykkes hvis du ikke har nr.1 på plass.

HOLD DET RENT! (og litt ryddig)

Et skittent hjem er et utrivelig og stygt hjem. En pakke våtservietter er en hemmelig hjelper, de er mild mot de fleste materialer og krever lite forberedelser.

Interiørtips nr.2 er til alle dere som plutselig oppdaget at trepanelet gikk ut av mote for 20 år siden, hvis dere ikke har en spesiell stil og bare vil ha et nøytralt og friskt hjem, så velg hvite og gråtonede farger. Spør de i butikken om det er rødt i fargen, vårt kalde vinterlys kan få fargene til å bli veldig rosa så ungå så mye røde pigmenter, det bør de i butikken vite mer om.


Interiørtips nr. 3 er et tabu-tips, og jeg fornermer nok en del småbarnsforeldre med dette men skitt au.

For noe av det minst flaterende i et hjem er syvogtyve ulike barnehagebilder! Så nå er det almenkjent. Du skal ikke kaste de bare scanne de inn på pc'n, og ha det siste hengende på kjøleskapet.


 
Bygdejenta i meg savner "heim" når jeg er i storbyen hvor jeg har bodd de siste 5 årene. Men nå har jeg malt et bilde som gir meg den samme følelsen som jeg får når ferga legger til kai i Skåningsbukt. Og derfor har jeg kalt det for nettopp "HJEM".

Veronica Seriøs



mandag 7. januar 2013

Lykkens år 2012

Ja så er det over. For alltid vil jeg tro. Men likevel er det jo ingenting som fysisk sett er over annet en tidsbeskrivelsen som avsluttes med totusenogtolv. Og det er ganske fint å tenke på.

Men likevel er en trist epoke avsluttet i det herrens år 2012. Faktsik det beste som kunne skje på denne jord, neida jeg setter fred høyere  men la oss være ærlige og ikke minst realistiske, det kommer jo ikke til å skje i dag.  Eller i morgen.

Jeg hvet ikke hva den medisinske betegnelsen er men jeg har lidd av det i mange år. Jeg husker da det startet tidlig i barndommen. Da jeg solgte buketter av ugress til de utsultede og tuberkolose herjede kroppene fra Russland, som kom til velferds norge for å fiske og se på lubne blonde snørrunger overfort på kjøttkaker og brunost. De underkuede hvitløkskroppene deres dampet av sigarettrøyk. Men høflige var de, når de ikke var opptatt med å stjele fra oss rike selvsagt, og kjøpte ugresset jeg hadde grafset til meg fra grøfta med pølsefingrene mine.

Her er jeg lykkelig uvitende, før den sjebnesvangre hendelsen.
 
Og de blanke pengene ble små skatter i hånden min, som jeg lukket hardt for ikke å miste den ærlig tjente formuen jeg ikke kunne handle et pøkk for på milevis avstand. 

Og det var da jeg oppdaget det. PENGER STINKER!!!! De stinker som svette basselusk og sykdomsbefengte underernærte svære russiske mafiabosser. Og de etterlater seg et belegg på huden som ikke kan skrubbes vekk, tro meg jeg har prøvd.

Og sånn er det jeg har fobi for penger, mynter, ting av metall som kan minne om penger.

Og da når min store skrekk værstingen av alle mynter blir slettet som norsk valutta, da blir fobi hjertet mitt lykkelig og året 2012 blir å huskes som et lykkens år.

FARVEL TIL 50 ØRINGEN! WOHO


(Når man lider av en fobi er det hensiktsløst å prøve å overbevise den rammede om andre senarier som er verre, det gjør det bare verre. Så spar energien)

Så nå lurer jeg på hva 2013 skal gjøre for meg.. Slette alle jordas edderkopper kanskje?

Veronica Seriøs


Her er jeg som matglad baby sekunder fra å bli kanibal.