Sorry venner og bekjente, kjære og nære. Men når du starter på den setningen, slår systemet i hodet mitt seg av. Dette skjer automatisk. Det er for å ungå at jeg skal løpe frebilsk rundt å prøve å treffe noe hardt som kan slå meg i svima, eller at jeg skal finne noe å slå deg med. Ikke ta dette personlig, jeg vet selv hvor fasinerende drømmer kan være. Og man forventer at når man forteller om drømmen skal lytteren bli like sjokkert over hendelsen som det du er. "giftet meg med Bruse Willis og hadde en affære med Kåre Willoch, er ikke det sykt?!!" . Ja... Nei, det var en drøm, de er urasjonelle fantasibaserte tanker styrt av underbevisstheten din.. eller noe. Men det er altså ikke super interressangt å høre om hva du drømte i natt..
"ja så var vi på en måte i en gang, men ... eller det var en gymsal, med dører. Og Kåre ventet på meg i et kjøkken som på en måte var en garderobe.."... Her planlegger jeg mest sannsynligvis dagens middag, mens autopiloten gjentar ord du sier for å virke interressert. -"garderobe faktisk..?"
Og du fortsetter, "ja helt sykt, men det var liksom et kjøkken for mora til dama til Ståle bakte boller"...
-"Ståle?"
Ståle som gikk i klasse med Nina fra fauske, husker du ikke han som likte leverpostei, ja jeg aner ikke hvorfor jeg drømte om han egentlig.."
-"ja sykt..."
zzzzzZZZZzzzzzzzzzz
veronica useriøs
