torsdag 8. mars 2012

WHO LET THE DOGS OUT?!

Det er ingen hemmelighet... Jeg liker ikke hunder. (spesielt ikke hundebæsj i skiløypa, eller i sandkassa,på plenen, rett utfor døra, generelt steder der barn kan falle i det og jeg tråkke i det, men det går vel mer på hundeeiere..).
Hvis en hund løper imot meg, prøver jeg å forsvare meg med å holde henden foran meg, peive litt skremmende(panisk), men de idiotiske hundene tror jo det er kjøttbein de skal glefse over, så som regel ender det med at jeg prøver å løpe ifra de rabiesbefengte skapningene, som lukter råtten zombie hvis de kommer i kontakt med vann. Kanskje det var et feilgrep å se filmen Cujo som barn...

De små hundene er jeg ikke redd, jeg bare avskyr den maniske slikkingen de har pålagt seg som en felles hobby!

Her om dagen fersket jeg an av de kjøterne i å STIRRE på meg! Og når jeg oppdaget han, såg han en annen vei og latet som ingenting!

Jeg satt i bilen på en parkeringsplass å ventet på mannen min som var inne på et verksted. Og ved siden av sto en litt større van, med en hund i, som også satt i passasjersetet som meg, og ventet på eieren sin, akkurat som meg.

Jeg satt og såg ut i luften, prøvde å gjette hva de forbipasserende mest sannsynligvis jobbet med, deres sivilstatus, fremtidsplaner osv. Da min hjernetrim blir forstyrret av en intens følelse av å bli beglodd. Og jeg snur meg raskt mot bilen med hunden i. Og neimen meg sitter ikke den jævelen å nistirrer.
Så ser han bort og later som ingenting.
Jeg har hørt at hunder har god hørsel, så jeg prøver å kommunisere med en høyfrekvent stemme. Jeg spør om han har et problem. Men han ser fortsatt rett frem. Jeg prøver igjen,  Jeg påpeker at jeg tydelig såg at han stirret på meg, og hvis han har noe han skulle sakt så er tiden nå... Men fremdeles ingen respons...

Frekke jævel.

Jeg later som at jeg glemmer det hele, og ser en annen vei, later som jeg er gått tilbake til å gjette sjebner, men jeg sitter klar med kamera for å ferske han. Men eieren hans kommer bare etter noen minutter... Og de kjører ut av parkeringsplassen. Akkurat idet bilen passere meg, snur han seg og ser på meg i et tienedels sekund - som et siste stikk..

Fan hunder er teite!
(jeg er ikke helt idiot, dekker selvfølgelig til ansiktet så ikke de forbipasserende skal se at jeg tror jeg kan snakke til en hund)


Veronica Useriøs

1 kommentar: