Veronica Seriøs og Useriøs: SOMMER VS HØST - dette innlegget er dedikert til min kjære storesøster Aid

Sola skinner ute. Bare noe av det irriterende blendende lyset slipper igjennom de nesten gjennomsiktige gardinene mine. Jeg hører bussen, noen som sleper føttene i asfalten, og noen sirener. Det skal vist være vår der ute. Det er ikke vår inni meg. Det er mere høst tenker jeg. Høsten er trist, forråtnelse, kald, rustne farger.

Hva er det med folk (spesielt min mor) som sier høsten har så fine farger? Jeg svarer alltid mmm, for jeg ser ingen grunn til å diskutere det noe videre, da er det bedre at de tror jeg er enig. Men brunt og rustorange er ikke mine ynglingsfarger. Jeg syns sommeren har fine farger, grønn,gul, lilla, blå. Men det kan være jeg som er rar.

Her er et utdrag fra en samtale med min mor høsten 2011:

Mamma: ......(stille)
Me: HALLO! e du dær?
Mamma: ...jaaa.
Me: ja... ka hoill du på me?
Mamma: ..eg sett å ser, det e så fint, så fantastisk...
Me: ka du ser?
Mamma: høsten, den e så fin. fargan...
Me: mmm
Mamma: Du sko ha sett det eg ser no...
Me: m. Får dem fesk?
Mamma: hmm? fardin? ja dem har no vært roen sia igår.
Me: Ja da e dem vel ferdi snart?
Mamma: .....(stille)
Me: HALLO???
Mamma: ...du ane ikkje. eg blir heilt stum. Orange, Gult og Brunt. Det e som et kunstværk. Aldeles nydelig. Du sko ha vært her.
Me: m!

Så for ordenskyld jeg syns ikke høsten er vakker med mindre det er mørkt!

Jeg tror jeg må gjøre noe kreativt, male noe sommer, jeg vil ikke føle meg høst. Jeg vil være som de livlige bekkene, som glinsende nymalte gjerder, svaiende i en sval bris som blomstene, jeg vil lukte som nyslått gress og smake som surblar og vårløk på en gang, og jeg vil være stille, helt stille men likevel ha alles opmerksomhet og nytes fullstendig hvert eneste sekund. Jeg vil være sommer.