mandag 30. april 2012

NY DAG NYE MULIGHETER i nytt papir

I dag har ny dag nye muligheter en ny betydning for meg. I natt hadde jeg nemlig en nær døden opplevelse. Ikke bare passerte livet i revy for meg men jeg begynte å hallusinere!
Etter flere klager fra andre siden av senga, for min kroppstemperatur, ufrivillige ynk og utslipp av kroppsveske, fant jeg det nødvendig å ta puta under armen å ta en walking dead inn til stua, og falle om i sofaen. Jeg tenkte at hvis jeg alikevel skulle dø kunne jeg dø forann tv'n. Det gikk et fantastisk inspirerende program om overvektige som besteg Killamanjaro. Og det var egentlig veldig trist, for selv om jeg ikke er spesielt overvektig lenger (og enda) så har jeg et brennende ønske om å bestige Killamanjaro. Men så skulle jeg jo dø istede...  Men ide Tromsø lufthavn begynte å varme opp flymotorene sine (ca 04.30) var programmet over, og jeg glemte Killamanjaro. Jeg hadde enda litt krefter igjen og fomlet meg inn på en annen kanal, rett inn i en storm, det regnet og blåste kraftig, det var mørkt og rollefigurene befant seg i en skog. En kvinne løp rundt å skrek "come and get me", og hun må ha løpt rundt i ring, for mannen som skulle come and get henne bare gikk i gangtempo og likevel løp hun rett i armene hans. Men da ville hun ikke bli tatt, og mannen prøvde å drepe henne med en øks. Men så kom en annen mann å drepte øksemannen med hans egen øks.

Så må jeg ha sovnet for når jeg våknet var jeg midt bland den amerikanske hæren, og en soldier så meg inn i øynene og sa at hvis det var en ting han hadde lært av krigen så var det at livet var kort og precious, og hvis 3 uker var alt han fikk med meg så tok han det. så zoomet kamera ut og den mørkhårede kvinnen han egentlig snakket til kom til syne. Lettelse.

Så må jeg ha sovnet igjen for når jeg da kom til meg selv igjen, var jeg i en koridor/kontorlanskap som tydeligvis tillhører kanal Fem. Og dette må være en av mine hallusinasjoner, for der gikk en kvinne fra femtitallet å støvsugde, tørket støv, banket i stolputer, byttet kontakt til støvsugeren, kostet med et kostbrett, iført et gult hårband, en knekortkjole med hvitt forkle og RØDE PUMPS! Og dette må jeg ha sett på i en times tid.. Før jeg døde på ordentlig.




Til min store forbauselse levde jeg igjen da mannen min sto opp for å dra på jobb, Og da såg jeg ingen grunn til å ligge i sofaen lenger og tok puta under armen og lusket meg inn på soverommet igjen.

Så er det en ting jeg har lært av i natt så er det at livet er for kort og precious til å løpe rundt i ring i en evig storm, og husarbeid bør gjøres i RØDE PUMPS, og jeg har aldri eid røde pumps, og det er jo egentlig det tristeste med det hele.

 Men nå roper  Killamanjaro come and get me, og det er et stykke å gå til afrika, så her er det bare å begynne.

Ny dag nye mu.... Denne er bedre:
-Utsett ikke annet til i morgen, enn det du er villig til å dø for å ha ugjort.-Pablo Picasso-
(bare regninger)

VERONICA USERIØS
VERONICA SERIØS

2 kommentarer:

  1. Fantastisk å faktisk klare å sette så mange ord d... har også hadd ei helv...snatt. i motsetning t deg så ser eg bare svart (aggresjon og fortvilelse) når hjernen og kroppen endelig kommer t seg sjøl. Flaks at dusjen e så lett tilgjengelig :) den kan snu situasjon om, og d bare på 15-20 min!!! Absolutt verdt et forsøk! :)

    SvarSlett